Bjørneboe i Austre Moland

Navnegranskeren Olaf Rygh forklarer navnet slik:
"b.8, s.96  
6. Bjørnebu. Udt. bjø2nnebú.
--
Biørnneboo 1593.1/2.
Biørnebou 1601.
Biørnebo 1610. 1611.
Biønnbo St. S. 227.
Biørnneboe 1670.
Biørnboe 1723.

Enten *Bjarnarbú af Mandsnavnet Bjørn eller *Bjarnabú af
Mandsnavnet Bjarni, se PnSt. S. 43."



Skrivemåten har naturligvis variert gjennom tidene. Den har nok i større grad vært et uttrykkk for prestens og skrivekarlens oppfattning enn av bonden og slekta sjøl. Dette ble først interessant for dem på et mye senere tidspunkt. Derfor vil nok skrivemåten variere, og jeg legger ikke vesentlig vekt på skrivemåten før innpå 1900-tallet, da slekter og lokalbefolkning ble mer skrivekyndige.

I Skattemanntallet for Nedenes for 1610 finner vi "Niels Biørnebo". Han skatter da 1 dr i klassen for "Krone og Leilendinge Bønnder".

I skattemanntallet 1647 finner vi informasjon om tidlig bruker på Bjørneboe:
"Biørneboe 1 hud
   Kierkenn biuger til Simen Biørnneboe 1 hud."
Simen Bjørneboe bruker hele Bjørneboe på denne tiden. Gården har vært øde og er nå taksert til 1 hud. I skatteliste for 1647 finner vi også at Simen Bjørneboe eier 7 kalveskinn i Ausland i Søndeled.

I manntallet for Nedenes prosti 1663-66 er beboere på ødegården "Biønnebu" tatt med.
- Oppsitter Jens Andersen, 40 år
- Oppsitter enke
- Tjenestedreng Aasol Olsen, 30 år
- Tjenestedreng Niels Olsen, 17 år

Gården er da lokalisert til Nedenes amt, Holt prestegjeld og Tromøy sogn.

30. april 1684 er "Jens Bjørneboe" blant underskriverne på et brev til kongen i København.
Brevet skrives på vegne av samtlige bønder i sognet.

Jens Jensen Bjørneboe er antagelig født 1671. Jens brukte i 1701 1 hud 3ksk i Bjørneboe. Gården tilhørte da
Tromøy kirke. Han fikk skjøte på gården i 1725. Jens var gift med Maren Christensdatter.

Det var skifte etter Maren 23/3 1743. Boets brutto var da 192rd, netto 51rd. Det er notert at de da eide 1 1/4 hud i Bjørneboe.

Bjørneboe var tidlig kirkegods. I "Grågås", Stavanger stifts og domkapitels jordebok fra ca 1620, er Bjørneboe omtalt. Som en del av Tromøy kirkes gods omtales "Biørnnbo    1 hudt.". (Grågås - 1986-utg. s 194)

Bjørneboe er ikke omtalt i "Odelsmanntallet" 1624, og det tyder nok på at der ikke var noe privat eierskap i gården på den tiden.

I en rapport om eikeskogen i 1632 omtales Bjørnebos skog som kirkens.
I 1647 bruker Simen Biørnneboe 1 hud, dvs kirkens gods.

Jens Jensen Bjørneboe er antagelig født 1671. Jens brukte i 1701 1 hud 3ksk i Bjørneboe. Gården tilhørte da
Tromøy kirke. Han fikk skjøte på gården i 1725. Jens var gift med Maren Christensdatter.

Det var skifte etter Maren 23/3 1743. Boets brutto var da 192rd, netto 51rd. Det er notert at de da eide 1 1/4 hud i Bjørneboe.

I Aust-Agder-museets årbok for 1956 gjengis A. Fayes avskrift av et register over brever som hadde tilhørt Erik Munk, mannen som på tvilsomt vis tilkjempet seg mye gods langs kysten her. Bjørneboe er omtalt i flere av disse.

A) 15/11/1576 - Side 12
"Brynild Bjørnsen fra Torp og Halkjeld Ellingsen paa Langum deres skjødebrev paa Pergament til E.M. lydende at de med eders hustruers, medarff. og Frenders Wideskab, Raad og Samtykke haver solgt og afhendt til forn. E.M. fra dennem 1 hud skyld i Yttre Langum som ligger udi Strengereids Skibrede i Molands Sogn og derfor ere saa om forn. Huds Skyld forligt, at Bryild og Halkjeld have udlagt forn. E.M. derfor et stykke Mark og skov som kaldes Gladschouffuen og ligger mellem Ribouatnitt og Gjødewattnidt og nest op til Barbo, Haffstad og Bjørneboe eigen Gladskov, og er saa skift mellem dem, at der skal være et Bytte mellem forn. Gladschauf Mark og Langum, som skal begynde udi en Sten stander i Suartte Opsen i Liiden, mellem Bjørneboe og samme Mark og saa benest deraf og i den nederste Holme, som ligger paa Graadalts Myren i den østre Ende paa Gjødewaten, udaf forn. Ende paa Gjødewandet og Holme og siden midtwandis langs Gjødewandet ind udi Barbo Ager og Mark, hvilken forn. Gladshof Mark, som her signert staaer, forn. Brynild og Halkjel sig fra dem og deres Arvinger og til E.M. og hans Arvinger til Odel og everlige Eige med Luttum og Lundum. Actum Barbo 15. Nov. 1576."

B) 7/9/1576 - Side 19
"12 Lagrettesmend i Strengereid og bringsvær Skibreder, deres Brev paa Papir skrevet, og forhvervet Markedel mellem Haffstad, Songe og Bjørnebo eftersom de vare tilkrevet af erik Munck, og Niels Amondsen paa Songe og udi samme Brev haver kjendt og dømt Niels Amondsen at staae E. M. til Rette efter 6 Mands Møde for hvis han haver brugt aff samme Markegang i Haffstad Mark, saa og for skov Skade, deslige og for deres Skovskade han haver gjort udi Bjørnebo over samme Diele de haver ganget. Dat. 1576, 7. Sept."

C) 1580? - Side 21
"Tvende Laugrettesmend i Holts Sogn deres Prov at de hørte den 20. Januar 1580 Thord Gundersen sige, at den Tid en ved Navn Oluf Thollisen boede paa Songe, da tjente han ham og da havde han Hoffstadt til Leige under Songe af Niels Thingsagger og var det ikke meget ryddet, og var ikke heller brugt til andet end til Skoubed og til at huge udi, samme Tid var og Bjørnebo intet ryddet og brugtes til Skovbedt. Act. ut. sup."

Vurdering av skogen 1632
I 1632 ble det gjennomført en besiktigelse av eikeskogene på Agdesiden. Eik og eiketømmer var en etterspurt og verdifull ressurs, og kongen i København ønsket oversikt. I boka "Norske Samlinger" v. Christian C. A. Lange - utgitt 1858-1860, finner vi på side 603 en kort omtale av Bjørnebos skog:
"Udi Björnebo Skov (Kirkens) befindes en Andel Tömmer, tjenlig til middelmaadig Krumholt og Indholter, desligeste ved Skov til Fremvæxt."


Begeistring i 1961
I en artikkel i Fædrelandsvennen 15/4 1961 skriver Per Sjeggestad om Bjørnebo-gården. Han omtaler den som en sjelden gård, innenfor byens grenser. Den omtales som en avsides og vakker gård, med 400 mål skog og 70 mål innmark. Sjeggestad beskriver gården som "omgitt av mykt bølgende enger og jorder, hvis flater er brutt av knatter og trelunder. Langs to småvann like inntil gården snor setg smale stier under lauvtre-alléer som får hele landskapet til å minne om en engelsk park."

I 1961 er det enkefru Thora Nitter som eier gården, men den er paktet bort til Hans Bay. Nitter kjøpte gården under krigen.

Fru Nitter uttaler at det er mye som tyder på at der har vært en stor, fin gård på stedet i gammel tid.


2006: Agderposten skriver kort om Bjørnebo gård:
"Nordover går stien mot Bjørnebo gård. Det nedlagte gårdsbruket eies av Arendal kommune, men disponeres av KFUK-speiderne. Forfatteren Jens Bjørneboe hadde sine aner her; hans bestefar vokste opp der. Slekten hadde da bodd på gården siden 1701.

På sørsiden av stien ligger Sæden. Plassen var opprinnelig en uteslott under Bjørnebo. I 1914 kjøpte Margrethe Marcussen Sæden for å bruke stedet som en slags seter. Hver sommer tok hun sauene med seg inn dit og gjette dem og dyrket poteter. I dag er det tredje generasjon som eier stedet og bruker det som landsted."

Jens Jensen er 53 år i 1801. Han omtales som "Gaardbruger, bonde og gaardbeboer". Han er gift med Birthe Olsdatter, 52 år i 1801.
Jens er døpt 16/2 1749. I 1763 gikk han på skole på Songe. Det finnes en avskrift av et artig brev han sendte hjem til sine foreldre. Birthe og Jens var i nær slekt, og måtte ha tillatelse fra kongen for å gifte seg. Jens dør 6/3 1824.
Birthe og Jens har:
- Jens Jensen, 20 år og ugift 1801. Se nedenfor.
- Birte Jensdatter, 19 år 1801. Birte ble g1m Stian Tellefsen Ytre Logum (1772-1805) og g2m Terje Terjesen Vestre Fløystad (1770-1831). Birte og Stian fikk Tellef 1805-1893, og Birte og Terje fikk Berte 1811-1894.
- Ole Jensen, 15 år 1801. Ole ble gm Anne Andersdatter. De fikk Berte 1830, Jens 1831, Ole Andreas 1838 og Bergithe 1842.
- Anders Jensen, 12 år 1801
- Inger Jensdatter, 9 år 1801

Jens Jensen (f 1781) ble 19/7 1822 gift med Helje Nielsdatter. Hun var døpt i A. Moland 26/12 1788 av foreldre Niels Sørensen Longum og Anne Terjesdatter Longum..
Jens og Helje hadde:
- Jens Jensen Bjørneboe f ca 1822. Gm Marthe Sørensdatter Bjørnebo, f ca 1825. De fikk sønnen Jens f 1864.
- Ole Andreas Jensen Bjørneboe f 12/5 1832, død 14/2 1907 i Arendal. Ole Andreas ble gift 1860 i Le Havre med Inger Christine Kjerup 1836-1926.
(Kanskje også:
- Niels Jensen Bjørnebo f ca 1822 gm Ingeborg Knudsdatter f ca 1815. Jeg har registrert følgende barn med omtrentlig fødselsår: Jens 1846, Knud 1848, Anne 1852, Berte 1854)

Tarald Christensen er husmann med jord. Han forsørger seg og familien som "arbeydsmand". Han er 56 år i 1801 og er gift med Ragnild Knudsdatter. Hun er 38 år i 1801.
Tarald og Ragnild har:
- Niels Taraldsen, 2 år i 1801.

I 1801 bor også enken Marthe Nielsdatter på bruket. Hun er 66 år gammel og omtales som Niels Pedersens enke.

Peder Tellefsen er 48 år i 1801. Han er gift med Helje Olsdatter, født omkring 1758. Peder omtales som "Husmand med jord, og arbeydsmand".
I 1801 er det ikke omtalt barn eller flere beboere på bruket.

I gårdsmatrikkelen for 1886 finner vi følgende parter og eiere på Bjørnebu:

Bruksnr	Gammel løpenr	Bruksnavn	Brukers navn	Skyld i mark - øre	Skyld i Daler - Ort - Skilling
1	140a	Bjørnebu	Jens Jensen	6-20	2-3-18-0
2	140b	Bjørnebu	Ole Andreas jensen	3-84	1-2-8-0
3	140c	Bjørnebu	Hellik Gundersen	2-8	0-3-16-0
4	140d	Bjørnebu	Jon Olsen	1-23	0-2-18-0

I 1886 ligger gården - "Bjørnebu", i Barbu kommune og sogn. Gården har gårdsnummer 6 og gammel matrikkelnummer 46.

Fra bruk nummer 1 er utgått:
a) Bnr 2 tinglyst 25/10/1825
b) Bnr 4 tinglyst 4/8/1865

Helgje Nielsdatter var 78 år i 1865. Da bodde hun som enke og føderådskone hos sønnen Jens. Hun var da blind.

Jens Jenssen var 43 år i 1865. Han var selveiende gårdbruker. Jens var gift med Marthe Sørensdatter fra Froland. Hun var 40 år i 1865.
Jens og Marthe hadde:
- Jens Jenssen, 1 år i 1865.

I 1865 hadde de en hest, 5 kveg og sådde 1/24 kveite, 1 bygg og 1/2 havre. (Disse data må beskrives bedre...) Jens Jensen lånte kr 7.800.- i Hypotekbanken med pant i denne eiendom i 1885. I følge matrikkelen for 1886 eier Jens Jensen 6 mark og 20 øre i bruket. Bruket hadde gammelt løpenummer 140a. Astrid Svendsdatter - født i Øyestad omkring 1844 - var tjenestejente i 1865.

Johan J. Rask eide bruket noen år omkring århundreskiftet. Rask var født i Sverige i 1851. Han var gift med Ingeborg Andersen, født 1847 i Austre Moland.
Johan og Ingeborg hadde:
- Hilma Rask f 1876
- Thekla Rask f 1878. Syerske i 1900.
- Josefine Rask f 1880.
- Amanda Rask f 1884.
Hilma, Thekla, Josefine og Amanda bodde på bruket i 1900.

Tobias Eilertsen overtar eiendommen fra Johan J. Rask for kr 14.000.- i 1901.

I 1916 overdras bruket til Ole Johnsen. I panteregisteret skjer overdragelsen fra Andreas Nilsen til Ole Johnsen, men godtatt av Tobias eilertsen.

Senere samme år - 1916 - selges bruket til Terje O. Hovatn (?) og Nils Ølnes for kr 30.000.- Samme dag overdras bruket for kr 32.000.- til Tollef Dyngedal. I 1919 selges så eiendommen videre til Ole O. Fosnes for kr 50.000.-

25. oktober 1825 tinglyses brukets skyld til mark 3,84.

(Ole Bjørnebo hadde:)
- Berthe Olsdatter f omkring 1830. Hun var ugift husholderske hos broren Jens i 1865.
- Jens Olsen f omkring 1831. Jens drev gården som selveiende gårdbruker i 1865. Han var da ugift.
- Ole A Olsen f omkring 1837. Han var skipstømmermann og bosatt på bruket i 1865.
- Bergithe Olsdatter f omkring 1842. Hun var ugift tjenestepike hos broren Jens i 1865.

Jens Olsen var gift med Gunborg Mathea Andersdatter.

I 1865 var Peder C. Larssen tjenestedreng på gården. Han var 16 år. På bruket hadde man hest og fem stort kveg.

I 1880 får Ole Andreas Jensen hjemmelsbrev på bruket på skifte etter Jens Olsen og gjenlevende enke Gunborg Mathea Andersdatter. I følge matrikkelen for 1886 eier Ole Andreas Jensen 3 mark og 84 øre i bruket. Bruket hadde gammelt løpenummer 140b. I 1900 er Ole andreas Jensen, f 1871, selveiende gårdbruker. Han er ugift.
På bruket i 1900 bor også:
- Anders B. Jensen, f 1873. Anders er midlertidig fraværende i arbeid på Fevik - og omtales som skipstømmermann, bødker og sjauer.
- Andrea Larsdatter, ugift tjenestepike f 1870
- Marthe Andersdatter, ugift f 1832. Hun lever av sin formue og utfører husgjerning.

I 1902 avholdes det en konduktørforreetning på bruket, og det konkluderes med at bruket har ca 4 hektar dyrket mark og 20-25 hektar mindre skog.

Gunborg Mathea Tellefsen og Anders Jensen Bjørnebu anføres - i panteregisteret - som eneste arvinger etter Ole Andreas Jensen. De skjøter i 1902 sin eiendom over til Anders Jensen Bjørnebu for kr 7.000.- Anders Jensen Bjørnebu er gift med Josefine. Han var død innen 1936. I 1936 tinglyser Josefine Jensen Bjørnebu et skadesløshetsbrev i bruket til Nedenes sparebank. Josefine dør 22/1 1954. I følge panteregisteret er hennes arvinger:
- Gunborg Bicker, USA
- Jens Bjørneboe, Arendal
- Johannes Bjørneboe, Arendal
- Olav Andreas Bjørneboe
- Ingeborg Olstad, Åmli.

Ved folketellingen i 1865 bodde Hans Torbjørnsens familie på bruket. Han var bjelkehugger og bodde til leie. Bruket kalles Bjørneboplads i 1865.
Hans Thorbjørnsen var 55 år i 1865 og født i Austre Moland. Han var gift med Signe Salvesdatter, født i Moland prestegjeld i Telemark, og 54 år i 1865.
Hans og Signe hadde:
- Ole T. Hansen, ugift matros på 21 år i 1865.
- Lars Hansen, ugift kokk på 17 år i 1865
- John Hansen, 11 år i 1865.

Inntil 1878 eier Ole Andreas Olsen bruket.

Hellik Gundersen overtar bruket for 6400 kr i 1878. I følge matrikkelen for 1886 eier Hellik Gundersen 2 mark og 8 øre i bruket. Bruket hadde gammelt løpenummer 140c. Hellik er gift med Karen Gundersen. Hellik er død senest 1902.
Hellik og Karen har:
- Ole Helliksen
I 1895 får Karen bevilling til å sitte i uskiftet bo etter Hellik, så han må være død på den tid.

I 1900 bor det en ny familie på bruket: skræppekarl Andreas Andersen og kona Anne Olsdatter. De - og barna - var født i Holt. Andreas i 1870, Anne i 1867. Andreas og Anne hadde: - Alma Andersen f 1893 - Karen Andersdatter f 1894 - Olga Andersdatter f 1895 - Amanda Andersdatter f 1897 - Anders Andersen f 1/8/1899 - i Holt.

Anders Bryntesen overtar bruket i 1902 etter Karen og Hellik Gundersens for kr 5.000.- Anders Bryntesen er gift med Marthe.

Syvert Svendsen får skjøte på bruket 17. mai 1910. Det er Anders Bryntesens enke, Marthe, som utsteder skjøtet - som "vedtages af Magnus Olsen". Svendsen betaler kr 6.000.- for bruket.

I 1865 kalles bruket Langemyr. Der bor Niels Jenssen og kona Ingeborg. Niels Jenssen er 43 år og selveier. Han forsørger familien som skipstømmermann. Han er gift med Ingeborg M. Knudsdatter, 50 år i 1865.
Ingeborg og Niels har:
- Jens Nielssen, ugift matros på 19 år i 1865
- Knud Nielssen, ugift kok på 17 år i 1865.
- Anne Nielsdatter, 13 år i 1865.
- Berthe Nielsdatter, 11 år i 1865.

Ved skjøte 11/7 1879 overdras gårds nummer 6 bruks nummer 4 fra Niels Jensen til Jon Olsen for kr 6.700.- Bruket har skyldmark 1.23.

I følge matrikkelen for 1886 eier Jon Olsen 1 mark og 23 øre i bruket. Bruket hadde gammelt løpenummer 140d. I 1900 bor John Olsen og kona Valborg Ommundsdatter på bruket. Han er født i Gjøvdal i 1835 og hun i 1844 i Åmli. John er selveier og livnærer seg med bryggekjøring i Arendal.
John og Valborg har:
- Ragnhild f 1870 i Åmli. Syerske i 1900.
- Ole f 1872 i Åmli. Tømmerhugger i 1900.
- Ommund f 1877 i Åmli. Matros i 1900. Se nedenfor.
- Marie f 1882
- Johanne f 1887

I 1902 kalles Jon for Jon Olsen Langemyr. På den tiden var der økonomiske vansker og det ble flere ganger - også på flere nabobruk, foretatt utpanting for gjeld. I 1903 faller det dom i en strid mellom Jon og kaptein A. Christensen, Havstad, om bruk av en vei over Christensens eiendom. Jon taper denne saken.

I 1904 leier Jon bort bruket for sin livstid, til Ole Johnsen for årlig avgift kr 250.- John Olsen Langemyr er død 22/7 1920.

I 1921 får Valborg og Johns sønn, Ommund Johnsen, skjøte på eiendommen for kr 9.000.- Eiendommen beskrives i 1920 til ca 25 mål innmark og ca 150 mål skobevokst fjellterreng. Samtidig er det notert at matrnr. 7 har 4317m2.

Notater i panteregisteret tyder på at Ommund er barnløs, og at bruket etter hans død - i 1940?? - går over til hans søsken Ragna, Ragnhild, Marie og Johanne.

(Gjelder dette matr.nr. 7??) I 1900 bor Even Olsen Viga og kona Bergithe Halvorsdatter på en plass under bruk 4. Even er født i Gjøvdal i 1843 og Bergithe er født i 1853 i Setesdal. Han er fyrbøter ved dampsag. Even og Bergithe har: - Ragnhild f i Gjøvdal 1878. I 1900 livnærer Ragnhild seg som syerske. - Helene f 1887 - Olav f 1889 - Elise f 1891 - Helmer f 1893 - Kristian f 1896. Se nedenfor. I 1890 har Even lånt penger i Haandverkerbanken i Arendal, kr 110,. - med pant i eiendommen. Han må da på en måte ha hjemmel til denne. I panteregisteret står det at husene er oppført av ham selv, og at hans - i 1890 - umyndige barn eier tomten. Ved en konduktørforretning i 1921 beskrives brukets areal til 4317,0 m2. Kristian Evensen får skjøte på eiendommen i 1921 for kr 2.500.- Kristian Evensen selger bruket videre til Thomine Johansen i 1922. Hun betaler kr 3.000.- for skjøte. Thomine er gift med Ingvald Olsen. Thomine dør i 1927. Anne Margrethe Marcussen overtar bruket i 1927. Hun betaler kr 950.- for skjøte. Hun er gift med arbeider Ole Jørgen Marcussen. Ved sønnen Josef Ingvalds dåp i 1914 er de bosatt på Haavet. Ingvald Marcussen f 8/8 1914 overtar bruket etter Anne Margrethe Marcussen for kr 2.000.-.

Panteregister ca 1800-1840 (Holt: Austre Moland):
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17885&uid=ny&idx_side=-126

Panteregister ca 1840-1860 (Holt: Austre Moland f 156):
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17887&uid=ny&idx_side=-170

Panteregister ca 1860-1940 (Gammel arkivreferanse 13 / f 356f):
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-367
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-368
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-369
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-370
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-371
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-372
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-373
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-374
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-375
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-376
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17811&uid=ny&idx_side=-377

Jeg er ikke ferdig med denne historien, men legger ut puslebiter og notater her - for deling og som invitasjon til respons. Rekkefølge, form og innhold er under utvikling. Ta gjerne kontakt, så blir historien bedre!

Jarl V. Erichsen Svartedabbe 16, 4870 Fevik jve@spor.cc