| Du er her: Forsiden / Min historie / Handelslærer Niels Møller (1850-1893) |
Handelslærer Niels Møller (1850-1893)
|
|
| Handelslærer Niels Møller (1850-1893)
Ansgar Møllers undring De tre brødrene Ansgar, Paulus og Thorleif vokste opp uten far. Niels Møller døde i 1893, bare 43 år gammel. Også moren, Therese, døde før hun ble ordentlig gammel. Man kan tenke seg at dette var et savn. Dette savnet fikk mange utslag. Ett var at Ansgar Møller hadde en sterk interesse for slektsgransking.
Hans interesse skapte et stort engasjement, og han hadde evne til å gjøre noe med dette. Han samlet opplysninger, korresponderte med prestekontor, arkiv, slektsgranskere og slektninger, og han presenterte opplysninger i ”rundskriv”, slektstavle og en trykket slektsliste omkring 1950.
Jeg har hatt gleden av å få tilgang til hans materiale. Det er helt grunnleggende. Samtidig har tiden gitt anledning til mer jakt på kilder og opplysninger. Vi har i vår tid tilgang på stadig flere kilder gjennom våre godt ordnede arkiver, som også i stigende grad presenterer materiale digitalt. Norske arkiver og slektsgranskere har også etablert møteplasser på nettet som stimulerer til samarbeid. Dette har gitt en rekke nye opplysninger.
Jeg opplever at vi, ved å følge i Ansgar Møllers fotspor fører undringen videre. Vi fyller ut bildene med detaljer, og noen undringer går over til sikker viten. Men det dukker opp nye spørsmål og ny undring. Og det er en del av gleden.
Dersom noen oppdager feil eller misforståelser - eller kan supplere med ny viten eller dokumentasjon - blir jeg henrykt over å bli kontaktet! Finnes det brev eller opptegnelser fra Niels Møller, - eller materiale som kan fortelle mer om ham?
Takk til dere som ivrig og tålmodig har hjulpet til med dette samlerarbeidet inntil nå!
- Jarl V. Erichsen -
(Niels Møller var min tipp-oldefar, Paulus min oldefar og Vigdis min mormor.)
Artikler om Niels Møller.
|
|
|
Det gamle bildet På veggen hos min ”bestemamma”, Vigdis Terjesen i Arendal, hang det et underlig gammelt bilde. Det var nok et fotografi, men det var reprodusert på en måte som gjorde at det nesten minnet om en detaljert blyantstegning. Bestemamma sa at det var fra barndomshjemmet til hennes bestefar, Niels Møller i Brevik. Bildet hang tidligere på ”Fjordgløtt”, i hjemmet til Borghild og Paulus Møller i Arendal. Jeg så på bildet med respekt, med undring og fascinasjon. Men hvem var egentlig på bildet?
Noe visste vi før, og nå vet vi mer.
Bildet finnes også blant Ansgar Møllers papirer, da med følgende påskrift: ”Matr.no. 107, Øya, Brevik.” og ”Dette billede er tatt av fotograf L. Bodnar, Brevig.”
Slektstradisjonen forteller at kvinnen med et barn på fanget er Niels Møllers mor, Anne Olsdatter. Anne døde i 1885. Barnet på hennes fang er datteren Marie, som ble født i 1848. Bildet må i såfall være fra tidlig på 1850-tallet. Men dette er uklart.
Marie ble senere gift med Erik Erikson, og tradisjonen taler om at de utvandret til Australia.
I en trykksak fra 1927 (”Brevik i billeder før og nu”) er dette bildet gjengitt, som postkort/fotografi med tittelen ”Idyl fra Sylterøen i 1860-årene”.
Porsgrunn bibliotek har omfattende lokalhistorisk materiale på sine hjemmesider. Dette bildet finnes der med overskriften ”Fra øverst i Cochebakken”. Det er tidfestet til 1880-85, og bildet er gitt følgende beskrivelse: ”Bildet er tatt fa toppen av Haugstigen på Øya. Før bakken fikk sitt nåværende navn gikk den under navnet Nekkabakken, oppkalt etter en gammel dame ved navn( klengenavn) Nekka. Bildet viser Anne Olsdatter (1808-1885) der hun sitter med datteren Marie på fanget. Det er på trappa til nåværende Ludvig Gusfre's hus i Corneliussens gate på Sylterøya.”
Jeg snakket med Ludvig Gusfre omkring 2002. Han bodde da i huset og hadde bildet på veggen. Han fortalte at det da bildet ble tatt var en slags flagg-systue i huset, derfor så mange damer.
Selv om vi nå vet mer om bildet, hviler det fortsatt en viss usikkerhet over identifikasjonen. Tidfestingen stemmer ikke fullstendig med at det er Anne og datteren Marie. Vi får fortsatt jakte på klare indisier og beholde undringen over dette bildet.
|
Møller-huset i Brevik - Litt fra panteregisteret I panteregisteret for Brevik finner vi momenter som kan fortelle mer om skredderfamilien Møllers historie. Hus og tomt ble solgt på auksjon i 1886 for kr 800.- Johan M. overtok huset etter foreldrene. Det kan se ut som om Johan Møllers bo var insolvent.
|
 |
|
 |
|
Hvem var tante Julie?
|
|
|
I Ansgar Møllers slektsnotater er Julie Forbes nevnt som gift med både Johan og August. Jeg tenkte i utgangspunktet at her måtte onkel Ansgar ha skrevet feil. Men etter å ha jaktet litt på opplysninger om dette, fant jeg ut at opplysningene stemte. Men Julies historie er spesiell, og skal få litt omtale her.
I 1873 i Christiania vies skipskaptein August Nicolai Nielsen Møller, 28 år gammel, med piken Julie Forbes, 22 år gammel. Ved vielsen noteres det at Julies far er geologen David Forbes.
Den unge geologen, sendt fra England til store oppgaver i Norge, ble altså far mens han var her. Det finnes mye informasjon om den engelske adelsfamilien, men det er ikke sikkert at det gav Julie mange fordeler, født utenfor ekteskap som hun var. Men i de få tilgjengelige kildene om akkurat hennes opphav blir det fortalt åpent om hvem som var hennes far, og det synes ikke som om noen protesterte på det farskapet. Som faddere ved hennes dåpt står lensmann og, får vi tro, betrodde folk i bygda.
På NRKs nettsted står bl.a. følgende informasjon om David Forbes: ”En annen Forbes, David Forbes, for øvrig bror til den mer berømte Edward Forbes, ble ansatt som direktør ved Espedalen nikkelverk i 1846. Han reiste bl.a. til Chile og studerte geologien i Andesfjellene der Darwin også hadde gjort geologiske undersøkelser. Han sammenlignet geologien i Norge og i Sør-Amerika, noe de to brevvekslet om i 1860-årene. ”.
Etter at Julie ble enke, giftet hun seg igjen med August Møllers eldre bror, Johan. Johan var fem år eldre enn broren, og født i 1840. I 1900 er Johan omtalt som handelsbetjent i Kristiania.
|
|
 |
|
 |
|
|
|
|
|
Familien
|
|
|
Therese
Vi vet ikke hvordan Niels møtte Therese. Hun var født 8/11 1850 i Kristiania som datter av skipsbyggmester Ole Thorstensen Songesaga og Åseline (Lina) Abrahamsdatter Hagen. Ole var født i Holt i Aust-Agder 24/2 1810 og Lina var født 17/5 1807 i Lyngdal i Vest-Agder.
Vielsen
29. oktober 1880 gifter Niels seg med Therese Pauline Alvilde Thorstensen. I en vielsesattest som sokneprest Lampe skrev ut står det at Therese og Niels ble gift i Bamble hovedkirke. I Ansgar Møllers slektsliste står det at vielsen fant sted i Gjerpen kirke. Men vi finner dem ikke i kirkeboka for Bamble eller Gjerpen. Derimot, etter mye leting og undring, finner vi dem innført i kirkeboka for Langesund.
Niels er omtalt som kjøbmand i Kristiania, og Thereses fødested som ”Risør f. i Kristiania”!.
Som forlovere er oppført Karl Ludvig Steen fra Risør, og handelsmann Christian Hedemark fra Langesund. Dette kan indikere at Niels’ forlover, Karl Ludvig Steen, kan ha vært forbindelsesleddet mellom Niels og Therese. Karl Ludvig Steen var nemlig gift med Thereses kusine, Ragnhild Gahrsen i Risør. Karl Ludvig Steen omtales i 1875 som skipsfører og reder, bosatt i Leut. Krags Gade.
Tre gutter og ei jente
Etter snaue tre års ekteskap føder Therese en gutt. Fødselen skjer i Risør 7. april 1883. Men også presten i Arendal fører denne inn i kirkeboka der. Den lille gutten får navnet Ansgar.
To år senere kommer det en ny gutt, Paulus, den 3. april 1885. Det fortelles i slekten at han er født på Lyngør, men det er ikke notert i kirkeboka for området. Vi har nå funnet bekreftelse på hans fødsel i Lyngør. Men vi må gå veien om kirkeboka for Arendal! Etter Niels’ død, 1/11/1896 sørger Therese for at guttenes hjemmedåp blir ført inn i kirkeboka i Arendal. Sannsynligvis var dette naturlig før kommende konfirmasjon. Notatet i Arendals kirkebok er noe vanskelig å tyde, men kanskje forteller det at Paulus ble hjemmedøpt av Andreas Tollefsen. Han var lærer i Lyngør og gjennomførte noen slike hjemmedåper.
Det er påfallende at guttene ble så gamle før hjemmedåpen ble protokollført i kirkeboka. Det må indikere aktivt ønske eller sterk tvil om at de skulle innskrives i Statskirken. Kildene tyder på at Therese selv var med i Statskirken hele tiden, så kanskje var det uenighet om dette i familien? Etter hans død kunne hun selv velge veien videre.
Som faddere ved hjemmedåpen for begge guttene (!) i 1883 og 1885 er oppført: fru T… Knudsen, Fru Selma Andersen, …. Paulsen, Kjøbmand O. G. Knudsen og Moderen.
I 1888 kommer så tredjemann, Thorleif, til verden. 4. januar blir han født i Arendal. Og dette er behørig registrert i Arendal kirkebok - som dissenterbarn.
Tradisjon i familien taler også om at Therese og Niels fikk ei lita jente, som døde som spedbarn. Og denne vesle jenta kom til verden i Barbu 13/3/1891.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Arbeid
|
|
|
Handelsbetjent
Konfirmasjonsalderen var en milepæl for ungdommen. En markering av at nå ventet mer av voksenlivets krav. Det er derfor ikke overraskende at Niels i folketellingen fra 1865 er registrert som handelsbetjent i Brevik.
Han har fått arbeid hos handelsborger N. Jahnsen i Storgata. Og han bor ikke lenger hjemme hos mor og far. Der bor nå ”bare” August og Louise Marie hjemme.
Kildene gir litt varierende omtale av han videre yrkeskarriere: Handelsborger i Kristiania fra 1875, fra 1879 i Brevik. Ved vielsen høsten 1880 kalles han ”kjøbmand i Kristiania.
Handelslærer
Det er vanskelig å finne Niels i systematiske kilder i årene som følger. De gangene vi finner ham, litt tilfeldig, tyder på et litt vekslende liv mtp bosted og næring. Dette kan være en indikasjon på et krevende liv, men kan også være et resultat av bevisste valg og ambisjoner.
Handelsbrev 1879
Blant Ansgars papirer ligger også et gulnet dokument fra Magistraten i Brevik. Det lyder slik:
”Magistraten i Kjøbstaden Brevig gjør vitterligt:
Aar 1879 den 7. Juni fremstod for Magistraten Nils Møller, 28 Aar gammel, der fremvisede Attest fra Raadstueskriveren i Kristiania, om, at hans tidligere havde Borgerskab i bemeldte By er opsagt, og begjærte at blive antaget som Handelsborger i Brevig.
Da, efter det saaledes Oplyste, intet vidstes at være til Hinder for at opfylde den fremkomne Begjæring, saa bliver herved Nils Møller antaget som Handelsborger i Kjøbstaden Brevig, til Bevis hvorom nærværende Borgerbrev meddeles ham.
Under min Haand og Embedssegl
Brevig Magistratskontor e.u.s.”
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Skoledebatt i 1886
|
|
|
Lidt om Skolen
(Af handelslærer Møller)
Der er vist ingen Tvivl om, at alle, eller dog næsten alle, Lærere ere enige om, at den Maade, hvorpaa den opvoxende Ungdoms Undervisning i de praktiske Kundskaber efter Reglementet nu foregaar er temmelig aandslø og upraktisk. Med praktiske Kundskaber forstaar jeg nærmest de Fag, der særlig ville blive nødvendige for Barnet i dets Fremtid som arbeidende Medlem af Samfundet. Jeg skal derfor kun henlede Opmærksomheten paa enkelte Fag, om hvilke jeg tiltroer mig Ret til at have en Mening.
Saaledes Regning! Ganske vist der regnes, og regnes til dels ubegribelig sikkert Algebra og mathematiske Regningsarter; men spørger man en af Middelskolen udexamineret Elev, om han kan gjøre op et combineret Connossement, saa staar han i Regelen fast. ”Vi har jo Tabeller”, hedder det; jovist har vi saa, og de anvendes ogsaa i stort Omfang. Hvorfor? Jo, fordi at Vedkommende ikke kan regne en Ting du selv. Til dette kommer endvidere, at Tabel-Udkastningen er overordentlig sløvende, noget enhver erfaren Kontormand vil give mig ret i - det er ikke min Mening at sige, at Tabellerne ere overflødige; langtfra, de have sin fulde Berettigelse; men den, der benytter Tabellerne, skal kunne regne efter, at de ere rigtige, ellers bliver Arbeidet kun mekanisk, og det mekaniske Arbeide har en nedbrytende Virkning paa Tænkeevnen.
Et Særsyn, som møder os Privatlærere i disse praktiske Fag, er, at Elever med Almue– eller Folkeskoleuddannelse gjennemgaaende regner betydelig sikkrere end Elever med Middelskoledannelse.
Man skulde vel dog have Ret til at tænke, at det Modsatte burde være Tilfældet. Skulde dette Særsyn ikke skrive sig fra, at Middelskolens Program er lidt vel videnskabelig anlagt for de Elever, som skulle gaa den praktiske Bane? Paa et Kjøbmandskontor eller i en butik vil en ung Mand have saare lidet Brug for Algebra og Geometri, men megen Brug for Mynt-, Rente– og trælastberegninger. Algebra har de lært, men Myntberegninger ikke. Svaret giver sig selv.
Jeg havde tænkt her ogsaa at berøre Nødvendigheden af, at Realklassernes Elever lærte Bogholderi efter en ganske anden Methode, end der nu gjøres, men da dette kunde smage af Reklamevæsen, skal jeg indskrænke mig til disse Linier denne Gang.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Handelskurs i Grimstad 1892
|
|
|
Handelslæreren kunne og ville tilby tjenester, men han kom kanskje ikke til ”dekket bord”. De potensielle elevene måtte gjøres oppmerksom på sine muligheter og de faglige behov. Derfor skrev Niels også en relativt faglig artikkel i Grimstad adressetidende andre april 1892:
”Bogholderi
Det er dessverre endnu altfor lidet bekjent inden den alminnelige Handelsstand, herunder Enhver, der befatter sig med Skibsrederi også hører, at det, at føre nøjaktigt Bogholderi over sin forretning efter vore Love er en absolut Nødvendighet. Man bilder sig ofte ind, at naar ”man gjør det saa godt, som man kan”, saa skal dette være fyldestgjørende.
- Men, det være langt fra.
Loven fordrer, at enhver Forretnings Bøger skulle føres saaledes, at man af disse kan se Forretningens Gang, og Aarsagen til Konkursen, om saadan maatte foreligge; og dette er i Sandhed ikke saa ganske let. Vel, ikke Enhver gjør Konkurs, heldigvis, men Muligheden for at en saadan i en Fremtid kan blive en Nødvendighed, det er en Tanke, som enhver Forretningsdrivende bør have for Øje. Et eller flere Uheld, der somme upaaregnede og i Virkeligheden ogsaa er uberegnelige, kan bortfeje en vakker formue, og om man end har troet, ikke at skulle behøve at aflægge Regnskab for nogen for sin økonomiske Status, eftersom man hidtil har betalt Enhver sit til Dato, saa k a n den Dag komme, at det blir nødvendigt at fremlægge til opgjør, og at dokumentere dette ved hjælp af sine forretningsbøger.
For at oppnaa en saavidt muligt klar Oversigt over sin økonomiske Stilling til enhver Tid har Loven anordnet, at der ved enhver Forretning, der ikke er høist ubetydelig, mindst skal føres: Memorial, Kassabog og Hovedbog. ”Ja”, siger og tror de fleste, ”det gjør jeg, og derfor er jeg tryg”. - Men saa kommer sludtpunktet. - Gjøres saa nøjaktig og paa en saadan Maade, at ”man af Samme kan se Forretningens Gang og Aarsagen til konkursen, om saadan maatte foreligg?”.
Hertil vil de fleste Sagførere, der har med Konkursboer at bestille, komme med det bestemte ”Nei”. Enhver erfaren Sagfører vil have set, hvor vanskeligt, ja nesten ligefrem umuligt, det er, at den omkvæstionerede Forretnings Bøger at faa et nogenlunde sikkert Syn paa, h v a d der har frembragt Nødvendigheden af en konkurs; thi de konti, der skulde bevise Sagen ere aldeles ikke førte. Der stilles nu stærkere og stærkere Krav til, at den, der ikke fuldt du kan fyldestgjøre sine Kreditorer, vil kunne bevise, hvordan han har kommet i disse mislige Forhold.
Jeg har tilladt mig, at nedskrive disse faa Linjer blot som et fingerpeg paa, at det er nødvendigt for enhver Forretningsmand at føre sine Bøger nøjaktigt, og stiller mig under mitt Ophold hersteds gjerne til Tjeneste for Enhver, der maatte ønske Oplysninger om, hvordan hans Bogholderi rettest og lettest burde føres. Det skulde være mig kjært om mange vilde benytte Anledningen til at sætte sig ind i, hvilke pligter man har, ogsaa i denne Henseende, og behøver jeg vel neppe at tilføje, at disse Oplysninger meddeles beredvilligt og gratis.
P.t. Grimstad, April 1892
Niels Møller
Handelslærer”
|
|
|
|
|
|
SangbokaNiels’ sønnedatter, Elsa Hellstrøm, oppbevarte et lite tekst- og notehefte. I dette har Niels ført inn noen sanger som han må ha hatt glede av. Kanskje er dette en indikasjon på musikalsk glede og evne? I alle fall tyder det på at disse sangene må ha hatt en funksjon for ham.
Sannsynligvis er sangene hentet fra ulike kilder. ”S.H.” viser nok til sangboken ”Sions Harpe”, brukt i metodistmenigheter – der Niels Møller også var med en periode. Det var Elevin Heede som redigerte denne sangboka, og hun levde i Arendal samtidig med N.M.
Julesang
Som en Guds Gave kjær,
En Søn os given er,
Den Herre Krist!
Hans Navn er underlig,
Paa Magt og Naade rig,
En evig Fader lig:
Guds egen Søn!
Om Kongers Kongesøn,
Kom han dig her i Løn
Den Herre Krist!
Og blev i Krybben lagt –
Foruden Kongepragt.
Men Offeret blev bragt
For Verdens Synd.
En Engleskare kom
Og bragte Budskaben
Den Herre Krist!
Til alles Frelse her,
Dig mest for hver især,
Som tror og har ham kjær,
Den Herre Krist!
Lad os paa englevis
Ham bringe Lov og Pris,
Den Herre Krist!
Som i hin Fødsels nat
Da Stjernen hist var va…
Og Engler sang saa ….;
Fra Himlen lød.
|
Der er Naade for dig
Kom, Synder, til Herren, Og tro paa hans Navn
Hvis Kjærlighed baned dig vei til Frelsens og Fredens egn
Salige Navn, O kom der er naade for dig.
Ja, der er Naade for dig,
Ja, der er Naade for dig.
Thi Jesus led Straffen i alles Sted,
Ved ham er der Naade for dig.
At leve i Synden det fører til Død
Og ender med Hælvedes kval,
Men endnu tilbydes dig Frelse af Nød
Og adgang til Himmelens Sal.
Hvi nøler du længer, Udvælg nu din Del,
Med Jesus til Frælser og ven,
Han offred sit Liv for din fattige Sjæl,
O, vil du ei give ham den?
|
Bøn
Herre Gud, iblandt os vær,
Medens vi er samlet her,
Da skal vi af Hjertens Grund
Prise dig i denne Stund.
Blaas paa os med Naadens Vind,
Tag vort Hjerte ganske ind,
Gjør os til din Eiendom,
Her indi din Helligdom.
Helligaand, lyt til vort Suk,
Kom og hjerterne opluk;
Hjælp at vi vil give agt
Paa hvert Ord, der bliver sagt.
Hyrde søg dit tabte Faar
Som paa vilde Stier gaar;
Fri det du af Angst og Nød,
Frels os fra den visse Død!
Ømme Frelser, Sjæleven,
Til dit Kors gaar Tanken hen,
Hvor v….. du i Kval
Vore Synder uden Tal.
O lad det med Ildskrift staa
Prentet ind i hjertets vraa,
Hva du led paa Golgatha,
Saa vort Blik ei gaar derfra.
|
Nu kom den glade Jul igjen
Nu kom den glade Jul igjen
Og hilser os som gammel Ven.
Den samler os med Lys og Pragt
Og straaler skjønt i festlig dragt.
O glade Jul, du skjønne Jul,
Hva bar du frem paa Tidens Hjul?
En Skat stor for syndig Jord.
Guds Søn til Vredens Børn nedfoer,
Se nu, i blodrød Herlighed,
Er aaben Vei til himmelsk Fred.
|
Hver Dag og Stund
Frelser, mer end Liv for mig,
Jeg forlader mig paa dig.
Tved mig ved dit dyre Blod
Altid nær ved Korsets Fod
Hver en Dag, hver en Stund,
hjælp at jeg av hjertens Grund
elsker dig, o, Jesu min,
lad mig altid være din.
|
S.H. 2-69
Jesus, kast et Blikk paa mig,
Som staar bedende for dig,
Hør den Bøn fra Hjertens Grund:
”Kom, velsign mig denne Stund”.
|
Sions Harpe No 21
Tranges vi end allevegne,
Møder modstand af en hver.
Skuffes selv af vore Egne,
Stor i …. (?) |
S.H. 2. – 66
Hva skal vi gjøre i saadan en Ørken?
Her har vi dvælet til Natten faldt paa.
Hjælp os, o Frælser, alt Folket forsmægter,
Dersom du lader os fastende gaa.
Øde er Stedet og Klipperne golde.
Maa vi forgaa, vil vi dø her hos dig;
du har den Mad, som skal evig vedvare,
Mæt os dermed, Herre,
Nægt os den ei. |
Med blyant – bak i heftet:
Herren hjælper, sjøng Kung David,
Så jag äfven sjunga vill
Når från alla håll och kanter
Fiendarna storma till.
Herren hjälper, Herren hjälper.
Så jag ständig sjunga vill
Gaa til Jesus hvo du er.
Ved hans Kors er Rum.
Sig ham, hva du trænger her,
Ved hans Kors er Rum.
Bange sjæl, forjag al Tvivl.
Han den nød afhjælpe vil
Naar du han vil høre til.
Ved hans Kors er Rum. |
| |
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
Uten Niels
|
|
|
Tidlig død
På ettersommeren 1893, den 25. august, dør Niels. Han ble bare snaut 43 år gammel. Therese ble enke og de tre guttene - Ansgar 10, Paulus 8 og Thorleif 5 år gamle, ble farløse.
Therese må klare seg selv
Therese måtte stå på egne bein etter mannens tidlige død. Guttene var små, men måtte sikkert bidra etter evne.
I 1900 bor de fire i Vestre Gade 138c i Arendal. Hun drev da et ”festekontor” der hun hjalp unge piker til å få tjeneste. Jeg har også sett annonser der hun melder at hun kan tilby tjeneste utenlands. Dette må være en form for Au pair-tjeneste.
Vestlandske tidende 8/1/1900:
”Piger skaffes Plads her, England, Christiania, Levanger. Fæstekontoret.”
Konfirmasjonshilsen
til Paulus 8/4/1899
”Kjære Paulus!
Din Barndoms lette vei,
De Sorgløshedens Dage -
En Vandring, lys og skjønsom…(?)
Du lader nu tilbage;
Dog paa den alvorsfulde Gang
Dig Lyset ogsaa følger -
Udsluk det ej, din Løftestang
Det er mod tidens Bølger!
Nu skal mod Verdens List og Spel
Du modigt selv dig klare,
Thi Paulus, Moders Arme vel
Ej altid Dig forsvare,
Og svigter Moder, ty til den
Der kjender al vor Møie,
Som er i Nød en trofast Ven,
Vor Fader i det Høje.
Din gamle Veninde
Alette Christophersen
|
|
|
|
|
|
Tøffe tak når Niels dør Niels Møllers helse var svekket i lang tid. Men han var stadig aktiv, både med handelselever og man kunne se spor av hans aktivitet gjennom enkelte innlegg i Vestlandske tidende. Men i august 1893 ebber livet ut. Dette var en dramatisk situasjon for Theresie og de små guttene. Jeg har hørt gjenfortalt bruddstykker av historier om hvordan Theresie måtte slite som enke med tre små. Dette satte spor hos guttene, og har kanskje sporet dem til ekstra innsats senere i livet.
Det er gripende at en bekjent (?) av familien allerede samme dag som dødsannonsen for Niels står i avisa, appellerer til folk om å bistå den lille familien.
Dette må ha gjort inntrykk, for i Theresies takkeannonse noen dager senere finner vi tegn på en ekstra omsorg fra venner og bekjente.
   
|
|
|
 |
Jeg er ikke ferdig med denne historien, men legger ut puslebiter og notater her - for deling og som invitasjon til respons. Rekkefølge, form og innhold er under utvikling. Ta gjerne kontakt, så blir historien bedre! |
Jarl V. Erichsen
Svartedabbe 16, 4870 Fevik
jve@spor.cc |
|
|
|
Sist redigert 22.05.2009 av Jarl Vidar Erichsen
|
