Bo-Sørenssen

Sist på 1800-tallet finner vi spor i Arendal etter en mann som kalte seg Bo-Sørenssen. Jeg har strevet litt med å finne ut hvem han var, og etter at det ble klart har jeg sporadisk funnet ulike opplysninger om ham. Dette presenteres her som notater.

Fra min bestemor, Vigdis Terjesen (f Songe-Møller) fikk jeg for lenge siden et håndskrevet dikthefte merket "Digte af Bo-Sørenssens". Sporadisk har jeg grublet på hva dette var og hvem som har skrevet det. Jeg begynte å jakte på informasjon, og gradvis ble bildet klarere. I stor grad fikk jeg hjelp av kompetente og hjelpsomme granskere på Digitalarkivet brukerforum, og særlig av Oddbjørn Johannessen. Du kan følge vår "tråd" eller samtale om saken her.

Jeg antar at bestemor fikk heftet via sin foreldre, Borghild og Paulus Møller, som bodde i Barbu. Men forbindelsen mellom Sørenssen-familien og disse Møller'e er helt ukjent for meg.

Familie
Børre Olaus Sørensen ble født i Fjære 9/12 1846. Foreldrene var skolelærer Gjert Sørensen (1815-1898) og hustru Anne.

Om faren, Gjert,  finner vi bl.a. i SØNDELED SLEKTSHISTORIE, Bind V (Søndeled Historielag, 1979), s. 649:
'Gjert Sørensøn, f. 16.8.1815, d. 8.3.1898, g. 1. gang med Anne, 57 år i 1865, g. 2. gang med Marthe Karine Engebretsen, f. 17.2.1831, d. 16.3.1890. Ingen barn i siste ekteskap.  Gjert Sørensøn var lærer, uteksaminert fra Holt Seminar 1841. Etter en kort tid som lærer ved skolen på Eikelands Verk, kom han i 1843 som omgangsskolelærer til Fjære. 1846-59 var han lærer og kirkesanger i Landvik.  1859-91 var han lærer ved Songe skole, Arendal, der han også en tid var kirkesanger ved den kirken han så sterkt hadde arbeid for å få reist, Barbu kirke, som har (hadde) 100-årsjubileum i 1979.  Gjert Sørensøn har skrevet boken 'Hvad jeg har opplevet', skriftet om 'Barbo kirke', og han leverte mange bidrag til lokalpressen. Gjert Sørensøn har fått en fyldig omtale i Halvorsens forfatterleksikon."

Gjert Sørensen ble gift med enka på Tønnevold, Anne Olsdatter. Hun hadde før vært gift med Børre Olsen Tønnevold - f. 1803 og død 1840. Anne og Børre hadde følgende barn, som altså ble halvsøsken til Bo-Sørenssen:
a) Gunhild Børresdatter Tønnevold f 28/11/1836. Ugift.
b) Ole Martinius Børresen Tønnevol f 22/9 1839, død 20/12 1892. Ole var bonde og skipskaptein. Han ble gift med Margit (Marie) Olsdatter, f 1860 i Fyresdal. Hun døde omkring 1942 i Birkenes. Ole og Margit fikk flere barn. Se Frivoll-boka s 157.

I følge mine opplysninger fikk Anne og Gjert følgende barn:
a) Børre Olaus f 9/12/1846 i Fjære. Tvilling
b) Søren Emil f 9/12/1846 - død Tromøy 8/6/1862.
c) Peder Thoresius f 15/5/1849 i Fjære, død 15/3/1898. Peder var gift, men døde som enkemann. Han var skipsfører ved sin død.
d) Inger Gurine f 9/10/1851 i Fjære.
e) Gerhard Anthon f 22/2/1857 i Fjære. I 1865 er han omtalt som kahyttdreng.

I Agderposten 22/11/1999 forteller Helene Ausland i Risør kort om Gjert Sørensen, som var onkel til hennes oldemor. Hun opplyser at han hadde to barn; Peter f 1849 og Gjertiard f 1856.

Bokhandel og bokbinderi
Jeg har sett avertissement for "Bo-Sørenssens boghandel". I 1877 annonserer han for Rosenius' husandaktsbok i Vestlandske tidende. Men forretningen må jo ha hatt et bredt vareutvalg, for her er også annonser for tobakksbokser og blomsterpotter. I en
annonse i Vestlandske tidende 16/1/1877 kalles forretningen "B. O. Sørenssens Boglade" og den plasseres som "Thommessens Hjørnebutik".

I byfogdens firmaregister blir "Sørensens boghandel og bogbinderi" registrert 29/11/1881. Det er Ole Jensen som underskriver anmeldelsen, men det er Børre Olaus Sørensen som har fullmakt til å tegne for firmaet. Omkring et år senere dør Ole Jensen, og P. G. Pedersen Songe overtar firmaet. Børre Olaus har fortsatt fullmakt til å tegne for firmaet.

Samarbeidspartneren - Ole Jensen, er kanskje den kjøpmann Ole jensen som dør 47 1/2 år gammel 16. februar 1883?

Spidskuglen - "Humoristisk, satirisk Ugeblad, i alle brugelige Koulører, for Arendal og Omegn"
I "Spidskuglen", det lokale satiriske blad i Arendalsområdet på 1880-tallet er Bo-Sørenssen noe involvert. Han annonserer for salg av frimerker for samlere, og dette er svært tidlig i filateliens (og frimerkenes) historie. Det var i dette blad tanken om Arendal som en "kjæmpeby" ble satt på trykk. Dette er i nyere tid blitt brukt som begrep ved gjennomføring av arrangementet "Kjæmpestaden".

Men "Spidskuglen" satte saker på spissen, skapte debatt, og var nok ikke stuerent i alle miljø. Bo-Sørenssen solgte avisen i løssalg, og dette ble det annonsert for i bladet. Så, i nummer 6 datert mars 1887, finner vi et innlegg fra Bo-Sørenssen, som presenteres på avisens første side og med redaksjonell introduksjon og hale. Vi tar oss tid til å lese teksten her:

"Arendal, 2den Marts 1887. Fra Hr. Boghandler Bo-Sørenssen modtog vi forleden Dag følgende Skrivelse: Saa ugjerne jeg vil, saa bliver jeg alligevel nødt til at sige op Kommissionærskabet af "Spidskuglen". Jeg har hele Tiden havt mange Ubehageligheder foranlediget ved den; men især gik det altfor vidt igaar, saa jeg maa absolut skille mig med Bladet: Gutungerne gik nemlig og raabte efter mig om "Spidskuglen", akkurat som Foss fortalte, at de gjorde med ham, da Bladet blev trykt derude. Desuden staar Folk fremdeles i den Formening, at det er mig, som er U[d]giveren - iallefald har n o g e t med Redaktionen. Det jeg skrev i "Arendals Avis" i den Anledning, lader ikke til at blive fæstet nogen Lid til. De maa derfor undskylde, at jeg maa sige hele Affæren fra mig. Det vil ganske visst falde let for Dem at faa en anden i mit Sted. Ligeledes maa jeg samtidig her anmode dem om i No. 5 at faa ud mit Navn som Forhandler af Bladet, da jeg ikke paa nogen Maade vil have det i Forretningen.                   Forb.           Bo-Sørenssen Det er ingen smigrende Attest Hr. Bo-Sørenssen giver den opvoxende Slægt i Arendal. At den "fine" Ungdom ikke skulde være i Besiddelse af saamegen Takt, at den kunde have den nødvendige Agtelse for den gamle Foss's graa Haar, var mindre end man kunde vente, naar man tager i Betraktning de kostbare Dannelsesanstalter Arendal har. At den "veldannede" haabefulde Ungdom ikke kunde lade Hr. Sørenssen i Fred efterat have antastet Hr. Foss faldt os mindre underligt. ......."

"Arendals Totalafholdsforenings Sparekasse"
Totalistenes sparekasse registreres 31. august 1876, og B. O. Sørensen er medlem av den første direksjonen. 2. april 1879 meldes det at boghandler B. O. Sørensen trer ut av direksjonen.

Arendals bypost
I "Katalog over Norges byposter" (Bjørn Schøyen/Finn Aune 2005) omtales den private byposten i Arendal på 1880-tallet. Der dukker Bo Sørensen opp. Det var G.O.Ulleberg som startet byposten 1885, og han både eide og drev denne. Så fra 1891 til 1893 er Bo Sørensen oppført som eier og bestyrer. Riktignok står det et spørsmålstegn bak disse opplysningene, men jeg antar at det fokuserer på usikkerhet om tidsrom.


Her kan du se Magne Josefsens nettside om Arendals bypost.

Det er også verdt å merke seg at utgiver av den tidligere autoritative oversikten over Norges bypost, Carl A. Pihl, ble født i Barbu for omkring hundre år siden.

Skriverier
Det finnes flere spor av at Bo-Sørensen skrev, dels til venne- og familiekrets, dels til et offentlig publikum.

Rim og dikt i håndskrevet hefte:

Overskrift	Faktiske opplysninger
Treenige Gud
Guds Ord
Min Fødselsdag
Tag Skridtet du
Livets Vexlinger
Jesu Tale til den trætte Vandrer
Til Frøken J. O. ….	1ste pinsedag 1883
I Ensomhed her
Til Kvinden
Til Frøken Thora G…..	”idet hun forlod Arendal for at reise til Amerika i Marts 1884”
Herrens Pris
Præst Hans Anton Høye	Ved hans Død, indtaget i ”Den vestl. Tidende” Ref. til ”Barbo klokker”
Til min Fader	”ianledning hans femtiaarsJubilæum den 4de Februar 1883 samme Dag indtaget i ”Den vestl. Tidende”. ”Femti Aar … Siden Du blev Skolens Mand” ”Stat, Kommune, Skole, kirke / Gavn har af hvad Du har gjort / …. / Barbo Sognets Folk især” ”Særligt vil som varigt Minde / Barbo Kirke, stor og stærk / …. / ”Det er Dit Værk.”
Til Brudeparret Anders Svenningsen, Grimstad
17de Mai 1884
”Kjærlighetsveien”
Tag Skridtet du	”Totalafholdssang, indtagen i Bladet ”Nordstjernen” No. 6 for 1884”
Ved Goodtemplar Jens Jenssens Begravelse	”paa Barbo Kirkegaard. Skrevet som ”Afsked fra ”Bechabiternes Minde” og sunget af Ligfølget.”
Tankens Stjerne
Til Frøken J. W. paa hendes Fødselsdag	”Syvende i tredje Maaned”
Til Min Broder paa Søen
Frue Anne Aanonsen ved hendes Død
Til Hedda!	Julaften 1884
Brudeparret Guthormsen
Udflugt til Boraas	Sommeren 1884 ”Til vi Harbak naar” Longumsvand
Ianledning en ung Mands Fødselsdag	24 år
Til Wencke!	”Stambogsverk” (??)
Thorvald C. Heyerdahl	”Ved hans død indtaget i ”Vestlandske Tidende” for 6/12, 84”.
Ianledning Barbo Börnehjems Aarsfest 1884
Venstre-”Folket”
Stands paa Veien !	”Goodtemplarsang, indtagen i Bladet ”Nordstjernen”
Til Frøken Thora G….	”for 2den Gang för Reisen” ”Drammens By”
Ianledning	”.. basaren paa Songe 21 August og følgende Dage til Indtægt for Hedningemissionen og Sømandsmissionen,” indtaget i Vestl. Tidende for 1884
5te Mai	”(Vestl. Tidende for 12/5,89)” ”Frøken D.” Signatur: ”Excelsior”

Du kan lese diktheftet her.

Trykte arbeider:
- "Intet Forlis i Tallet: Lystspil i 3 Akter". Utgitt 1882 over 221 sider. (Kilde Google boksøk)
- "Effata: et Bibelsprog til hver Dag i Ugen". Utg. 1885. (Kilde Google boksøk)
- "Tag skridtet ud!: Sange for Goodtemplars og andre Afholdsmænd: Anhang til Et Bibelsprog til hver dag i uken". Utgitt 1885. 22 sider. (Kilde Google boksøk)
- "Francaise og lanciers: Anvisning til at udføre disse i Selskabslivet meget yndede Danse". Utgitt 1892, 13 sider. (kilde Google boksøk)

"Intet Forlis i Tallet"
Dette lystspillet utgav Bo-Sørenssen i 1882 "i Kommission hos Sørenssens Boghandle & Bogbinderi". Gjennom antikvariat fikk jeg fatt i boka, og har lest den med ganske blandede følelser. Det hele er en komisk historie om en medisiner og en juridisk kandidat som begge heter Petter Nilsen, og to unge damer - som er kusiner - og som heter henholdsvis Elise og Elisa Testrup. I tillegg møter vi helt perifert Ellen som er tjenestepike. På bakgrunn av navnelikhet utvikler Bo-Sørenssen en farse der det utvikles kjærlighet, men i forvirrende retninger - og med et utall av misforståelser og forvirring gjennom et handlingsløp på omkring et døgn. Og så ender det lykkelig og harmonisk for de fleste, mens gamle Ellen fortsatt må leve i enslig stand. Boka fikk neppe et stort publikum. Men jeg har ikke forutsetninger for å vurdere dens litterære kvaliteter i et samtidig perspektiv. Men det slår meg, siden jeg har lest Bo-Sørenssens rim og skriverier, at her kan han ha flettet inn erfaringer, lengsler og drømmer fra eget liv.

I "Intet Forlis i Tallet" skriver Bo-Sørenssen et relativt omfattende forord, datert Arendal i juni 1882. Han forteller at han "forrige Vinter var .... udenfor al Forretning og havde saaledes intet at sysle med. Det blev derfor uhyre trist for mig, og jeg følte stærk Trang til at stræve med et eller andet, der kunde oplive det tunge Sind og faa Tiden til at gaa lidt hurtigere. Jeg kom da paa den Tanke at skrive noget - hvilket forresten altid er min Tilflugt i ledige Timer -, og etterhvert som jeg skrev, fik jeg mer og mer indtryk af, at der muligens kunde blive en Bog af, hvad jeg i Enerum sad og skrev."

Så fortsetter han med å berette om sine opprinnelige planer om et annet større verk: "Jeg havde egentlig ikke tænkt, at denne Bog nogensinde skulde blive frembragt for Offentligheden, og saaledes blive udsat for den Kritik. Det var fra først af nærmest Meningen at have Bogen liggende i Manusript blot for egen Fornøielse; men saa var det dette, at jeg havde samlet Subsribenter paa en anden af mig selv skreven Bog, betitlet "Statsraad og Storthing". Der hvilede en forpligtelse paa mig i den Anledning, idet der af flere af Subskribenterne var indbetalt norget Forskud, og for at gjøre Fyldest for mig i saa Henseende, maatte der foretages et eller andet Skridt. Enten maatte det modtagne Forskud tilbagebetales, eller ogsaa maatte Bogen skaffes tilveie. Det første havde jeg liden Raad til, og det andet kunde ikke lade sig gjøre, da Manuskriptet til "Statsraad og Storthing", efter at være blevet 3 Aar gammelt, ikke længer var skikket og tidsmæssigt til Udgivelse paa grund af, at der i Politikken i disse 3 Aar var foregaaet flere Forandringer." Det er jo spennende at han har hatt liggende et upublisert bokmanus. Tematikken var nok svært engasjerende, bare to år før 1884 og parlamentarismens innførelse.


Til slutt
Så dør Bo-Sørenssen 25. mars 1893 i Arendal, 46 år gammel. Det er et vemodig trekk at presten noterer at den gamle totalist dør av "alkoholismus". Men siden vi ikke kjenner omstendighetene omkring dette er det vanskelig å forstå eller å tolke hans liv og siste år på grunnlag av dette.



Jeg mener nå at jeg vet mer om Børre Olaus Sørensen liv. Men fortsatt forstår jeg ikke hvordan diktheftet er havnet i min familie. Det er godt vi fortsatt har mysterier å gruble på.....

xxx Jeg noterer fortsatt xxx

Kilder:
- Vestlandske tidende, Arendal, 1870-90-årene
- Kirkebøker og folketellinger
- Byfogdens arkiv, Arendal
- Håndskrevet hefte - i eget arkiv
- Google boksøk / Bibsys
- Søndeled slektshistorie b5 1979
- Assev, Per: Fjære bygdebok b 7