Vesterhus i Høvåg

Læreren og lokalhistorikeren har beskrevet Vesterhus slik, her gjengitt fra Museumslagets småskrift nr 3:

"Vesterhus er en gammel gård og er beliggende på vest- og sydvest-siden av Vesterhusfjorden, som er en fortsettelse av Kvåsefjorden gjennom det trange og grunne Kjinnesund. Selve Vesterhusfjorden er et meget rommelig basseng omkranset av høyere og lavere åser på alle sider.

Man kunne være tilbøyelig til å mene at navnet Vesterhus var oppfunnet av oppsittere på Kvåse, som ligger på østsiden av fjorden.

Det nåværende Indre Vesterhus, som det ofte kalles, ligger vakkert til med litt helling ned til fjorden.

Her sto fra gammel tid en grend med 3 store hus av den gamle stil, og eierne av disse hus var samtidig eiere av alt hva det den dag i dag er innbefattet under det nåværende gårdsnummer Vesterhus."

I Oldsakssamlingens tilvekstliste finner vi følgende funn fra Vesterhus:

"30579 a-c. Boplassfunn fra yngre steinalder fra Vesterhus (g.nr. 25, b.nr. 5), Høvåg s. og pgd., Aust-Agder.
a) Oddstykke av tresidig pilespiss av lys grå flint av typen H. Gjessing: Rogalands stenalder, fig. 174. Omhyggelig retusjerte egglinjer og på undersiden av odden. Nåv. lengde 6,7 cm.

b) Flekke av lys gråbrun flint, langsidene retusjert, avsmalner til en odd, likeledes retusjert. Synes vannrullet. Lengde 5,1 cm.

c) Flekke av mørk grå flint med bruksspor. Lengde 5,4 cm.F. på forannevnte gård, Vesterhus, under arbeid med å fjerne grunnmuren til en gammel løe ca. 450 m SV for husene på gården og 50-60 m V for en gårdsvei. På samme jordstykke er tidligere funnet flere flintgjenstander, som nå er borte. Gave fra gårdens eier, Oskar Vesterhus, Høvåg."

I Fornminneregisteret finner vi også referanse til flere faste fornminner, bl.a. flere gravhauger fra jernalderen.

Navnegranskeren Olaf Rygh forklarer Vesterhus-navnet slik, og det er neppe særlig overraskende:
b.8, s.153

Høvåg mueumslag har tatt vare på et av de gamle husene på Vesterhus og har innredet dette med interør og utstyr som et hus kunne vært på gården for et hundreår eller to siden. UIAs seniorer har dokumentert dette, og Torvald Slettebøs bilder gir en fin opplevelse av huset og interiøret.

Guri Vesterhus er oppført i skattemanntallet for Nedenes i 1610. Hun skatter da 1 rd og er oppført i skatteklassen "Krone och Leilendinge Bønnder". Samme sted, 1610, er Pouil Westerhus oppført som husmann. Han skatter 1/2 rd.

1666: Fogdernes og Sorenskrivernes Manntall 18/6/1666 - Høvaag Sogen
(Avskrift v Robert Risholm)

Gaarder	Opsiddere	Sønner	Tiennistdreng/Knegt	Huusmend
		Fulde Gaarder
No 99 Westerhuus 4 huder ligger ½ Mil suduest fra kirche	Osmund bruger 2 hude- 40 aar Suend - 1 hud - 67 aar Olluff - 1 hud - 49 aar	Eilleff Asmondsen - 10 aar Biørn Olsen - 2 aar	Knegt: Aanon Tostensen - 18 aar	Husmand Peder Jørgensen - 26 aar

I Odelsmanntallet for Nedenes 1624, finner vi tegn på tidlig eierskap i Vesterhus.

Torgrim Ulfsen Kvannes (Torgrimb Wlffsenn Quanndennes) eier mye jordegod på egne og på sin kones vegne. Han eier 1 geiteskinn i Vesterhus.
Hoskuld Osmundsen Vesterhus eier - som odelsgods - 1/2 hud i Vesterhus. Han eier - på sin kones vegne - 1 geiteskinn i Trålum i Fjære sogn.
Svend Osmundsen Vesterhus eier - som odelsgods - 1/2 hud i Vesterhus.
Tore Kristensen Randvig eier - som odelsgods - 1 geiteskinn i Vesterhus.
Gyri Tostensdatter Vesterhus eier - som odel "epter Torgrim Wlffsenn Quanndenes hans angiffing i forne. Wester Hus" 1 1/2 hud.
Torjus ytre Møll (i Holum sokn) eier - som odelsgods - 1/2 hud i Vesterhus.

Under forutsetning av at 1 Hud = 4 geiteskinn og at Vesterhus ble regnet som en gård på 4 huder på denne tiden, mangler eierskapet til 0,5 hud på denne oversikten.


Det er notert at brødrene Hoskuld og Svend etterhvert eide hver sin halvdel av gården. Det må sjekkes om dette kan være feil for "brukte".

Litt jakt på hvem disse eierne var:
Torjus ytre Møll kan kanskje være Torjus Olsen (ytre Møll). Han var kanskje gift med Åsne nn. På skagestad.net er det notert at han ble født ca 1560 og at han døde etter 1620. Han fikk Torborg Torgjusdatter (gm Kristen Pedersen/Kaddeland), og Gunder torgjussen ca 1585-1668. Gunder ble far til Ole Gundersen Møll og Tarald Gundersen Gjervoldstad.

I samlingen "Agderbrev" på Statsarkivet i Kristiansand finnes en avskrift av et mer enn tre hundre år gammel brev. Brevskriveren oppholdt seg på Vesterhus, men brevets innhold angår ikke Vesterhus' historie direkte.

Brevet kan allikevel gi noen opplysninger som er relevante for oss - og det er et godt eksempel på brev fra denne tiden. Men vi må jakte på hvem brevskriveren - Tyri Beruldsdatter er, og om hun for eksempel kan være en av de "navnløse" Vesterhuskoner. Og hvem er Laurids og Peder Vesterhus? De avtegnede segl bør gi tips om farsnavnets forbokstav.

Jeg vil tro at en kandidat til hvem Laurids Westerhus er kan være Lars Thorkildsen som døde i Høvåg 10/5 1701. Han er knyttet til Sevig og til Vesterhus ved giftemål med Ingrid/Inger Olsdatter Vesterhus, datterdatter av Svend Åsmundsen Vesterhus.

Originalen  - på stemplet papir og på ett folioark - er innlevert på Statsarkivet i 1965. Originalen tilhører Sven Dysthe, Ulvøysund.


"Kiendis Ieg mig eftertegnede, Tyrj Berulssdatter och nu Værende paa Vesterhuus i Høevog Sogen, och hermed for alle Vitterligt giør, det Jeg af egen fri Villie., och Velberaade hue hafver soldt, schiøt och afhendt, saa som Jeg nu hermed aldeelis selger schiøder och afhender fra mig mine /- hustrue -/ Børn och arfvinger, och till Christen Jørgens': Ulføen, hans Hustru, Børn och Sande arfvinger, It gedschinds odelsgoeds udj Bemelte Ulføen, som mig arfveligen effter afdøde forældre er tilfalden, Och det med alle sine til och underliggende herlighedet, Være sig Agger och Eng, schov och march, huus och herberg, fischevand och fægang, slet och aldeelis intet undertagendis eller fraschildt, af aldt det, som till forschrefne Gedschinds goeds udj attermeldte Ulføen nu tilligger och af Arrilds tiid tilliggit hafver, hvorfore Jeg effter denne Dag erkiender mig aldeelis ingen ydermeere Loed, deel, ret eller rettighed at hafve till, eller udj forschrefne Gedschinds goeds udj Ulføen, Medens at schal Være och forblifve [2] Under ermelte Christen Jørgensen hans hustrue Børn och arfvinger til Evindelig arf oddell og V-igienkaldet Eyendomb for fødde och V-fødde, och ey effter Dags at schall anchis eller paakiæris, Efftersom meermelte Christian Jørgens': mig derfore oprichtig hafver erlagt och Betalt reede Penge = Tiufge Rd'r: Som er alt och saa megit, som udj dette Voris Velsluttede Kiøb Kom, Saa Jeg tacher hannem ære och gott for nøyachtig betalning, i alle maader, Hvortil Jeg for mig och mine Sande arfvinger forplichter mig at Være och forblifve Christen Jørgens': och arfvingers faste och fuldkommen hiemmels Mand for alle och hver Mands Anch eller paatale, men foruden belfvends at holde hannem och hans arfvinger uden ald schade och schade erlidende. Och til des Bedre Stadfestelse, at dette mit udgifne Bref holdes och effterlefvis schall, hafver Jeg Venligen ombedet efftertegnede Dannemænd, Laurids och Peder Westerhuus paa mine Vegne, at Ville forseigle, som saa och hørde denne Voris Venlig giorde forligelse och Kiøb, Saavelsom tilbedet dend Velforordnede Soerenschrifver Bagge Nielsen, och effterschrefne Laugrettis Mænd Robbert Kornbrech, och Elling Dahlen, dette tillige at Ville underschrifve och forseigle, som giordt och schrefvit er for Retten paa Møgelstue d' 3die Martij Ao: 1690.

Effter de Tuende Dannemends Beretning paa Enchens Veigne, Test.

          Bagge Nielssønn
              Kierulf Eghd.

[3 lakksegl, nr. 1 dekker delvis et tegnet bumerke]

Offentlig Læst och forkyndt paa Møgelstue d' 3die Martij Ao: 1690 Der da sammesteds Blef holdet it paabudne Vaar Sageting af Sandens Skibrede
          Test:
                Bagge Nielssønn
                    Kierulf Eghd."

Her kan du selv lese i panteregisteret - folio 225. (Jeg er uvant med å lese disse registrene, og tar forbehold om feillesing) Navnene er normalisert.

1711: Tellef Olsen Agerøe og Bertel Bertelsen yttre Årsnes af..... til Jørgen Pedersen og Ole Larsen Vesterhus 1 geiteskinn i denne gård.

1715: Ivar Rasmussen Rosseland (?) i Oddernes selger til Ole Larsen 3 3/8 ..... i denne gård.

1721: Hans Johnsen Tronderøen selger til Jørgen Pedersen 1 1/2 ksk i denne gård.

1724: Guttorm Guttormsen Aabel overdrar 2 1/3 ksk til Peder Jensen Vesterhus.

1726: Svend Jakobsen Hæstad selger 1 1/2 ksk til Lars Olsen.

1728: Ole Andersen Hæstad selger til Ellef og Osmund Hoskuldssønner 1 1/2 ksk.

1730: John Aagesen Aanesland selger til Ellef og Hoskuld Osmundssønner 1/2 hud for 83 D.

1745: Paul Jørgensen Vesterhus selger til Osmund Tellefsen 1/2 gsk i gården.

1745: Osmund Ellefsen, Niels Pedersen Vallesværd, Terje Tellefsen ytre Årsnes, Aanon Austensen Hamre og Th.. O. Isefjær utsteder skjøte til Nils Olsen på 7 89/180 ksk.

1762: Poul Jørgensen selger til sin sønn, Osmund Paulsen, 1 hud i denne gård.

1763: Ellef Olsen Lemsland selger til (sin svoger??) Anders Guttormsen 9 1/4 gsk i denne gård.

1764: Paul Jørgensen og hustru oppretter "....skifte contract" med sine tre myndige barn, der eldste sønn Haavor får 1 hud i Vesterhus og 9 1/2 ksk i Eftevåg mot at han har betalt broren Osmund 414 d og Jørgen 160 D, samt at han forsørger sine foreldre.

1763: Nils Olsen overdrar til sin datter Inger Nilsdatter 1 hud 4 1/2 ksk i Vesterhus.

1764: Nils Olsen skjøter 1 hud 4 1/2 ksk til Osmund Poulsen som er kommet i ekteskap med hans datter Inger Nilsdatter.

1769: Ellef Olsen Lemsland og Osmund Iversen Flak overtar follougskontrakt med Anders Guttormsen Vesterhus og overtar samtidig 5 geiteskinn eller 1/4 (??) hud i denne gård.

1771: Jørgen Torstensen og Christen Christensen selger xxx til Ole Torstensen.

1780: Skifte etter Paul Haavorsen (eller hans moder??)

[Neste side]

1781: Anders Guttormsen selger 5 geiteskinn i Vesterhus til Knut Rasmussen Hæstad.

1784: Guri Pedersdatter er død og ved skiftet eide hun 1 hud 3 gsk.

1786: Knut Rasmussen skjøte på 10 1/2 ksk i Vesterhus, hvorav 6 ksk er kjøpegods.

1790: Utstedt proclama (??) etter Barbro Ellefsdatter Vesterhus.

1790: Skifte etter enke Barbro Ellefsdatter med jordgods i Vesterhus og Eftevåg. Deles mellom barna Tellef, Jørgen, Niels, Anders Håvardsønner og Anne og Åse Haavardsdøtre.

1790: Ole Torstensen selger 5 1/4 ksk i Vesterhus til Osmund Poulsen.

1792: Proklama etter avdøde pige Karen Torjusdatter.

1794: Reinert Knutsen, Peter Kornelius Knutsen og Anders Rasmussen selger 2 1/2 ksk til Knut Rasmussen.

1795:

xxx Avskrift pågår xxx

Aasmund Vesterhus døde før 1618. Det er enka Guri Vesterhus som står blant leilendingsbøndene i Høvåg i 1618-1620. I følge Torleif Odlands avskrift av skattemanntallet for 1610 er det bare "Gurj Westerhus" som står i manntallet som krone og leilendingsbønder på Vesterhus. I tillegg står Powil Westerhus som husmann.
De fikk:
- Håskuld, se nedenfor.
- Svend Åsmundsen Vesterhus. Svend er nevnt i Sogneprestens manntall 1664, 66 år gammel, og må da være født ca 1598. Han er også omtalt av Munthe s127. En datter av Svend ble gift med Ole Bjørnsen (Vesterhus).
Her er en etterslektsliste for Åsmund - pr 24/4/2009. Denne utvides og korrigeres fortløpende.

Håskuld Åsmundsen Vesterhus omtales i 1623 blant krone og leilendingsbøner i Høvåg. På koppskattmanntallet i 1645 omtales Håskuld, hans kone og datteren Kari. I 1653 eier og bruker Håskuld og broren Svend alle fire huder i Vesterhus. I følge Munthe p 136 eide han 1 Hud i Trålum i Fjære.
De fikk:
- Aasmund f ca 1624. Se nedenfor.
- Kari Vesterhus. Levde 1645.
- Håskuld hadde kanskje ei datter gm Gunder Åmland.

Skiftet etter Håskuld og kona er datert 28. mai 1670 i følge opplysninger på skifte etter sønnen Aasmund Håskuldsen i 1694.

Aasmund Håskuldsen Vesterhus er født ca 1624 etter opplysninger i manntallet 1664-1666. Han har 2 huder i Vesterhus. Han har arvet 5 og 3/4 geitskinn etter foreldrene i 1670. Dessuten hadde aasmund 1/2 hud i Vesterhus som han hadde fått i pant av Gunder Aamland i Høvåg. Det kan tenkes at Gunder Aamland var gift med en søster av Aasmund. Åsmund og kona hadde også 1 ksk i Kjære på Flekkerøya. Aasmund var gift med Gunhild Ellefsdatter. Det var dødsskifte etter Aasmund på Vesterhus den 30. mai 1694. Da levde kona og hun gav opp boet.
De hadde:
- Ellef Åsmundsen Vesterhus. F ca 1652. Gm Anne Thoresdatter. Til Ytre Årsnes. Jeg har notert barna Hans 1681, Thore 1689, Åsmund 1692.
- Håskuld Aasmundsen Vesterhus f 1666. Se nedenfor.

Håskuld Aasmundsen Vesterhus f 1666, bodde i 1701 på Vesterhus. Han brukte da 2 huder og 3 kalvskinn. Dette var halve gården i 1701. Håskuld var gift 1697 med Guri Olsdatter Kvåse, ei datter av Ole Endresen Kvåse. Håskuld døde, i følge helge Danielsen, i 1748. Hoskuld er omtalt av Munthe - p 136.
De fikk:
- Anne Håskuldsdatter Vesterhus f 1700. Se nedenfor.
- Åsmund Hoskuldsen Vesterhus f 1701.

Anne Håskuldsdatter Vesterhus var født 1701. Hun ble gift med Pål Jørgensen Eftevåg, født 1691. Pål var sønn av Jørgens Poulsen Eftevåg og kona Siri Osmundsdatter, fra Vesterhus. I 1720 var Pål i marinen i København. Anne døde 21. desember 1764 og Pål 79 år gammel 12. september 1770. Follaugskontrakt ble datert 26. juni 1764.
De fikk:
- Aasmund Pålsen Vesterhus f 1727. Se nedenfor.
- Asmund Poulsen f 1722
- Hovor Poulsen f 1724. Gm Barbara Ellefsdatter. Se etterslekt på bnr 1.
- Jørgen Poulsen f 1733.
- Henrich Poulsen f 1740.

Aasmund Pålsen Vesterhus var født omkring 1722 (el 27?). Aasmund er gift med Inger Nilsdatter Vesterhus. Inger var datter av Nils Olsen (Vesterhus). Hun er - etter folketellingen i 1801, født omkring 1738. Hun døde 64 år gammel 18. juli 1802. Aasmund døde i 1795.
De fikk:
- Anna Osmundsdatter Vesterhus døpt 4. S. e. Trin 1765.
- Pål Aasmundsen f 1765. Se nedenfor.
- Anna Maria Osmundsdatter Westerhus f 1769, død antagelig 1773.
- Niels Osmundsen Vesterhus 1771-1772.
- Niels Osmundsen Vesterhus f 1774. G1m Karen Christophersdatter ytre Årsnes. Niels g2m Kirsten Pålsdatter Eidjord.
- Hovor Osmundsen Vesterhus f 1777.
- Osmund Osmundsen Vesterhus f ca 1779. Gm Margrethe Andersdatter. Osmund nevnt som styrmann og matros. Jeg har notert barna Andreas1815 i Kristiansand, Paul f omkring 1818.

Pål Aasmundsen Vesterhus var født 1765. Han ble gift 5. april 1797 med Marte Abrahamsdatter Kjøstvedt, f 1780. Marte var datter av Abraham Tønnessen Vestre Vallesverd - Kjøstvedt og Marte Olsdatter (Kjøstvedt). Marte døde i 1822. Pål Vesterhus døde 1/3 1828.
De fikk:
- Abraham Pålsen Vesterhus gm Maren Timenes. Det er notert at Abraham og Maren overtok bruket etter foreldrene. De døde barnløse i høy alder.
- Åsmund Pålsen Vesterhus f omkring 1817. Gm Johanne Chr. Nilsdatter i Kristiansand. Jeg har notert barna Andreas, Åsmund og Paul Osmuindsen f 15/11/1842 i Kristiansand.  Åsmund er omtalt som fragtemann og som vertshusholder i Kristiansand.
- Inger Pålsdatter Vesterhus f 16/11 1798.
- Inger Marie Pålsdatter Vesterhus f 1801. Se nedenfor.
- Marthe Pålsdatter Vesterhus f omkring 1805. Marte ble gift 1825 med Aanon Nilsen Berhus, f omkring 1802. Jeg har notert datteren Gjertrud Marie Aanensdatter Berhus.
- Ane Marie Paulsdatter Vesterhus, f omkring 1811. Ane ble gift 1829 med Johannes Salvesen Ørsland.

I de urolige tider omkring 1814 skrev folket i Vestre Moland et brev datert 11. mars til prins Christian Frederik. Pål (Paul) var en av dem som ble bedt om å skrive under på vegne av menighetene i Vestre Moland og Høvåg. O. A. Aalholm skriver bla.a. om dette i en artikkel i Agderposten 13/6 1964.

Inger Marie Pålsdatter Vesterhus var født 1801 og døde 30. august 1868. Hun ble gift 9. november 1820 med Tønnes Ingvaldsen Eftevåg - Vesterhus. Han var født 13. fenruar 1775 og døde 3. september 1838. I 1801 ble det notert at Tønnes var matros. Han var sønn av Ingvald Tellefsen Kvanes - Eftevåg og Ane Gundersdatter Vatne.
De fikk:
- Ingvald Tønnessen Vesterhus. Født 12/9 1823. Død ung.
- Pål Tønnesen Vesterhus født 14/8 1824. Død i høy alder.
- Andreas Tønnessen Vesterhus f 27/3 1826. Hustømmermann. G 1870 m Guri Olsdatter fra Bygland.
- Arnt Marthinius Tønnessen Vesterhus f 29/8 1828.
- Marte Andrea Tønnesdatter Vesterhus. F 24/3 1830. Se nedenfor.
- Tønnes Jørgen Tønnessen Vesterhus f 16/10 1834. G 1874 m Gusta Amalie Paulsdatter Eidjord.
- Lisa Tønnesdatter Vesterhus.

Noddeland skriver: "Den nye eier [etter Laurits Tostrup] het Tønnes Ingvaldsen Eftevåg fra Randesund. Han hadde oppholdt seg i Amerika i hele 26 år. Det var den gang Kalifornia lokket med sitt gull. Da Tønnes omsider kom hjem, var han naturligvis "gronrig", mente folk, og han fikk navnet "Gullmannen". På Indre Vesterhus bodde en velstandsbonde ved navn Pål Osmundsen. Han måtte la seg nøye med tittel av "Sølvmannen". Men han hadde en datter som het Inger Marie, og så begav det seg at "Sølvmannens" datter blev "Gullmannens" brud. Tønnes Ingvaldsen var en typisk skikkelse - virksom og myndig. En gang lå det et stort italiensk skip inne på Dybingen. Det var som så mange andre kommet inn for motvind. Da det var en del treverk ombord som trengte reparasjon, var det om å gjøre å få anskaffet det manglende på billigste måte. Italieneren hadde så funnet ut at nettopp slike saker som han behøvde, lå nede på Vesterhusbryggen i Vedderstø. Og så var det jo bare å sende folka dit med skipsbåten og hente dem. Det var Tønnes Ingvaldsens materialer. De lå på hans brygge. Da han savnet sin eiendom, fikk han straks ved nærmere etterforsking vite hvor de var faret hen. Det varte ikke lenge før han sto ombord i italieneren, og her fikk han syn for sak, for det han søkte lå på dekk og en del var allerede gjenstand for bearbeidelse. Da han kom ut fra kahytten og gikk fra borde, hadde han betalingen for det hele i lommen. Han var en flink og dyktig gårdbruker. Ytre Vesterhus ble en vakker og veldrevet gård. Tønnes og Inger Marie hadde en stor barneflokk - 5 sønner og 2 døtre. Ingvald døde i forholdsvis ung alder. Arent var sjømann og slo seg ned i Londonderry som los. Pål var jakteskipper og døde ugift i høy alder. Tønnes Jørgen var bosatt på Hæstad, det bruk som Lars Johnsen og sønnen John hadde eiet. Andreas var hustømmermann. Døtrene var Marte og Lisa. Tønnes Ingvaldsen døde først og enken giftet seg igjen med Tønnes Andersen Kalland. Gården ble nå delt, og Ytre Vesterhus ble til 2 bruk. Sønnen Ingvald fikk farsgården, og hans mor og stedfaren bygde nye hus på den andre parten, vestenfor. Nå står bygning nr. 3 på denne tomt og bygning nr. 2 på Ingvaldsens bruk. Inger Marie overlevde også sin andre mann, med hvem hun hadde 3 barn. Så tok hun føderåd hos sin svigersønn Osmund Halvorsen, som var gift med hennes datter Marte av første ekteskap. Disse fikk således gården etter Tønnes Andersen og Inger Marie.

Marte Tønnesdatter Vesterhus ble gift med Aasmund Halvorsen Erkleiv.
De fikk:
- Hans Jørgen Aasmundsen Vesterhus. Se bruksnummer 5 og 6.


Opplysninger om de eldste leddene bygger på granskerarbeid ved Olav Kr. Strømme og granskere i Agder historielag, samlet som slektsbok for Vesterhus på 1950/1960-tallet.

*	Poul	Asmundsen	Hosbonde	35	Begge i 1te ægtesk.	Gaardbruger og lægdsmand	M
	Marthe	Abrahamsdtr	Hans kone	21	Begge i 1te ægtesk.		K
	Inger Marie	Poulsdtr	Deres datter	1	Ugift		K
	Inger	Nielsdtr	Hans moder	63	Enke efter 1te ægtesk.		K
	Haavor	Osmundsen	Hans brødre	24	Ugift	Matros absend.	M
	Osmund	Osmundsen	Hans brødre	22	Ugift	Styrmand og matros	M
	Torgius	Larsen	Inderste	29		Soldat og udcommanderet	M
	Tone	Larsdtr	Tjenestepige	43			K
*	Ellef	Haavorsen	Hosbonde	40	Begge i 1te ægtesk.	Gaardbruger og lægdsmand	M
	Ane Marie	Poulsdtr	Hans kone	42	Begge i 1te ægtesk.		K
	Barbara	Ellefsdtr	Deres børn	7	Ugift		K
	Margrethe	Ellefsdtr	Deres børn	5			K
	Hellene	Ellefsdtr	Deres børn	2			K
	Guri	Clausdatr	Tjenestepige	20			K
*	Knud	Rasmusen	Hosbonde	63	Gift 2d. gang	Bonde og gaardbruger	M
	Karen	Hansdtr	Hans kone	45	Gift 1te gang		K
	Rennert	Knudsen	Deres børn	29	Ugift	Matros, abs.	M
	Peter Cornelius	Knuds	Deres børn	26		Matros, abs.	M
	Abraham	Knudsen	Deres børn	10			M
	Haavor	Knudsen	Deres børn	8			M
	Johannes	Knudsen	Deres børn	6			M
	Giertrud Marie	Knudsdatr	Deres børn	14			K

Haaver Ellefsen Vesterhus og kona Johanne Marie Christensdatter hadde:
- Even Christian Haaversen f 1835 (se nedenfor)
- Anne Marie Haaversdatter f 1832
- Thomine Haaversdatter f 1833. Thomine ble gm Jørgen Olsen Stendal i 1862.
- Oline Andrea Haaversdatter f 1842. Hun tjente hos broren Eivind.
- Birte Marie Haaversdatter f 1843. Hun ble, i følge Helge Danielsen, gift med nn Gundersen. De fikk Anton Gundersen og Ida M. Gundersen.
- Johanne Marie
- Marie Haaversdatter f 1833
- Christen Haaversen 1837-1844
- Andreas Haaversen f/d 1839
- Catrine Haaversdatter f/d 1845.

Ved hjemmelsbrev tgl 2/10/1855 overtar Even Haaversen bruket etter foreldrenes skifte pr 26/8/1855.

I 1865 er Eivind C. Haaversen f 1835 selveiende gårdbruker på bruket. Eivind var først gift med Karen Johannesdatter.
De har barna:
- Haaver Evensen f 13/7 1862
- Johan Evendsen f 26/4 1864

Eivind gifter seg på nytt med Sophie E. Syvertsdatter. Hun er f 1854 i Randesund.
De får:
- Karl Vesterhus f 1886
- Severin A. Evensen f 1888, gm Thyra Marianne Kristofia Markussen f 1897. De fikk Eivind K. Evensen og Arvid Evensen.
- Haaver Evensen f 1891
- Einar A. Evensen f 1893
- Anna Evensdatter f1896

Evens søster, Marie Haaversdatter f 1833, bor på bruket i 1865 og "forestaar Husholdningen."
I 1865 bor også tjenestepiken Oline Haaversdatter på bruket. Det samme gjør Torkel Torkelsen f 1830 og skolelærer Harald Olsen f 1844 i Gransherad.

Even Haaversen hadde hjemmelen til 4-1 i følge matrikkelen av 1886.

I 1905 er Even Haaversen bruker av 4 mark 88 øre i bruket.

Ved skjøte 1918 overdrar Even Haaversen eiendommen til sønnen Karl Evensen for kr. 10.000.-. Karl blir gm Marie Salvesen.
Karl og Marie får:
- Bjørg Vesterhus
- Karen Marie Vesterhus
- Torgun Vesterhus

I 1946 skilles ut parsellen "Nordal" (bnr 12) skyldsatt til 10 øre. I 1950 har Haaver Evensen hjemmelen til dette.

I matrikkelutkastet av 1950 har Karl Evensen hjemmelen til bruket, skyldsatt til 4 mark 78 øre.

I 1865 bor Hans Paulsen på bruket. Han er selveiende gårdbruker og født i 1823 i Øvrebø. Hans er gift med Gunnild Kathrine Torjusdatter, født 1813 i Kristiansand.
De har:
- Pauline Hansdatter f 1847. Død liten.
- Teodor Emil Hansen f Høvåg 1849. I 1865 er han til sjøs.
- Pauline Christine Hansdatter f 1852. Gm Aanon Tobias Torjussen.
- Petra K. Hansdatter f 1854
- Torvald Gotfred Hansen f 1856.
I 1865 har de også pleiebarnet Elevine Emanuelsdatter, født i Høvåg 1861.

Theodor Emil Hansen hadde hjemmelen til 1-0 i følge matrikkelen av 1886. Theodor Hansen er i 1900 gårdbruker og sagarbeider. Han er først gift med Ingeborg Gulovsdatter.
De har:
- Maria Theodorsdatter/Hansen f 1889. Gm Nils Kristian Haugland.
- Herman Theodorsen/Hansen f 1890
- Thorvald Theodorsen/Hansen f 1892

Theodor Emil Hansen er g2m Asborg Tallaksdatter f 1872 i Lauvdal.
De får:
- Anna Theodorsdatter f 1897
- Inga Theodorsdatter f 29/8/1899. Hun ble gm Thor Martin Antonsen.
- Olga Hansen f 1901. Hun ble gm Oskar Moen.
- Alfred Theodor Hansen f 1904
- Karl Hansen f 1905 (Se nedenfor)
- Olav Hansen f 1907
- Håkon Hansen f 1912. Murer. Gm Gudrun Mathilde Kristensen.

I 1905 er Theodor E. Hansen bruker av 1 mark 56 øre i bruket.

Ved skjøte datert 6/12/1928 selger Theodor Hansen eiendommen til Karl Hansen Vesterhus for kr 10.000.-. Karl Hansen er gift med Margit Nordhus.
De fikk:
- Astrid Hansen
- Kitty Hansen
- Elna Hansen

I matrikkelutkastet av 1950 har Karl hansen hjemmelen til bruket, skyldsatt til 1 mark 56 øre.

I 1955 skilles det ut en parsell "Fjordgløtt" med skyld 5 øre fra eiendommen.
Bruksnummer 2 har nå en skyld på mark 1.51.

Paul Osmundsen døde og skiftet ble avsluttet 19. august 1828.

Abraham Paulsen overtar xxx i bruket.

I 1837 gir Abraham Paulsen skjøte på 11 3/4 xxx for 430 Spd. til Anders Torgrimsen.

I 1857 selger Hans Paulsen xxx for 150 Spd. til Abraham Paulsen.

Ved skjøte 15. januar 1881 fra Abraham Paulsen til Tønnes Johannessen overtar Tønnes (2?) bruk. Tønnes Johannessen hadde hjemmelen til 4-4 i følge matrikkelen av 1886. Tønnes er født i 1844 i Randesund. Han er gm Johanne Haaversdatter, født i Høvåg i 1848.
Tønnes og Johanne har:
- Abraham Tønnessen f 1875. I 1900 er han styrmann.
- Martha Tønnesdatter f 1878. I 1900 er hun syerske.
- Marie Tønnesdatter f 1880.
- Oskar Tønnessen f 1888
- Olga Tønnesdatter f 1890.

I 1900 bor også folkeskolelæreren Hans Sjursø, født i 1874 i Randesund, på bruket.

I 1905 er Abraham Tønnessen Vesterhus bruker av 4 mark 56 øre i bruket. Tønnes fikk tinglyst skjøte 21. desember 1918, og måtte betale kr 4.000.- for eiendommen samt kår. Han ble gift med Ragna Rasmussen f 8/6 1884. Hun var fra Kvanneid og datter av Carl Severin Rasmussen (13/9 1853 - 30/4 1896) og Trine Karoline Berulfsdatter (19/9/1853 - 1950). Trine hadde røtter fra Bjørnholmen.
Ragna og Abraham hadde:
- Torfinn Vesterhus
- Ruth Vesterhus gm nn. Eide.

I 1943 kjøper Vegvesenet et grustak på Abraham Vesterhus eiendom.
I 1947 skilles det ut en parsell - "Bokksten" fra bruket. Gjenstående skyld er 4.50 skyldmark.

I matrikkelutkastet av 1950 har Torfinn Vesterhus hjemmelen til bruket, skyldsatt til 4 mark 50 øre.
Ved skjøte datert 12/10 1953 overtar Torfinn Vesterhus bruket etter sin far, Abraham Vesterhus. Torfinn er gift med Gudny Vesterhus. Torfinn døde 2004.
Torfinn og Gudny har:
- Arild
- Eilif

I 1955 fester kapteinløytnant Anfinn Aas Klæboe en parsell av eiendommen for 19 år.

8. august 1957 overdrar Torfinn Vesterhus - ved gave- og festebrev -  "det gamle to-etasjes våningshus som står på d.e." til Høvåg Museums og Historielag.

I 1957 skilles det ut en liten parsell, "Vestheim" med skyld 6 øre, fra bruket.

Gjeruld Noddeland skriver: "Ingvald Tønnessen døde som før sagt nokså ung, og hans eiendom skiftet eiere flere ganger, men utenfor slekten. En mann fra Skåreland i Hægeland eide den en kort tid. Sønnen hans ribbet skogen. Den næste eier het Ola Jørgensen og var fra Setesdal. Ola Jørgensens ettermann het Edvard Pedersen Eidfjord. Han hadde også vært utenlands i mange år, særlig i Amerika. Han var gift med Ragnhild Mikaelsdatter Eidfjord. Begge er døde for mange år siden."

Andreas Tønnessen  har hjemmel til bruket inntil 1851.

I 1851 skjøter Andreas Tønnessen bruket over til Ole Jørgensen xxx. Ole Jørgensen er gift med Ingeborg Knutsdatter. I 1863 er Ingeborg enke.

I 1865 finner vi selveiende gårdbruker Edvard Pedersen (Eidjord), f 1833 i Høvåg, som selveiende bonde på bruket. Edvard fikk skjøte 7. mars 1863. Han er gm Ragnhild Mikaelsen, f Høvåg 1833. De har barna:
- Peder A Edvardsen f 1860. Se nedenfor
- Ane M(athilde?) Edvardsdatter f 1861. Gm Thomas Adolf Jonassen Omland.
- Johanne A. Vesterhus f 1865
- Johan Vesterhus f 1867.
Edvard er sønn av Peder Svendsen Eidjord (1789-1845) og Barbro Elefsdatter Vesterhus, f 1794.

Edvard Pedersen hadde hjemmelen til 3-2 i følge matrikkelen av 1886.

I 1901 er Edvard død og enken overdrar eiendommen til sønnen Johan Martin Edvardsen for kr 8050.-
I 1905 er skipsfører Johan Martin Edvardsen bruker av 3 mark 44 øre i bruket.
I 1906 skjøter Johan Martin Edvardsen - ved sin fullmektig Jørgen Mikalsen Eidjord - bruket til Peder Andreas Vesterhus for kr 8050.-

Peder Andreas Vesterhus (P.A. Vesterhus) var lærer. Han ble gift med Nansine N. Stendal f 1875.
De fikk:
- Einar Vesterhus f 1901
- Nils Andreas Vesterhus f 1903. Nils Andreas var sjømann under krigen, og omkom 12. februar 1942 ved skip Rampos torpedering.
- Sverre Vesterhus f 1905
- Rolf Vesterhus f 1906
- Johan M. Vesterhus f 1909
- Rolf Vesterhus f 1912. Rolf ble gift med Randi Stangeland. De fikk Per Vesterhus 1943 og Tor Vesterhus 1946.
- Odd Vesterhus f 1914

I et minneord om en skolekamerat skriver Gunnar Tveiten i Agderposten 17/10/1941 om amtsskolen på Hurv der de hadde P. A. Vesterhus som lærer.

Einar Vesterhus, f 22/10 1901, får skjøte på eiendommen fra sin mor 3/1/1947.
I 1950 selger Einar gården videre til sin bror, Rolv Vesterhus.

I matrikkelutkastet av 1950 har Rolv Vesterhus hjemmelen til bruket, skyldsatt til 3 mark 41 øre.

Rolv Vesterhus er gift med Randi Vesterhus.
De har:
- Per Vesterhus
- Tor Vesterhus
- Gunhild Vesterhus

I 1996 selger Per og Tor Vesterhus en andel av bruket til Gunhild Vesterhus Strand.

Det er funnet flere gravhauger på Vesterhus, bl.a. i en sørvestvendt dalsenkning mellom høydedraget der RV 401 går og høydedraget der  72/4 ligger. Der er beskrevet tre rundhauger fra jernalderen.

Inger Marie Paulsdatter er gm Tønnes Andersen. Han er død før 1853.
De har:
- Ingvald

I 1853 skjøter enken Inger bruksn 5 til sin sønn Ingvald Tønnessen.

I 1861 tinglyses skifteskjøte til Osmund Halvorsen Erklev.

I 1889 får sønnen Hans Jørgen Osmundsen skjøte på bruket for kr 4.000.-

Hans J. Osmundsen hadde hjemmelen til 3-2 i følge matrikkelen av 1886.

I følge Norges bebyggelse var hovedhuset oppført i 1897, og fjøs og stall oppført i 1845. Omkring 1848 ble det oppført smie og vognskjul og verksted ca 1880. Omkring 1885 oppførte Jørgen Vesterhus sjøbu.

I 1905 er Hans I. Ommundsen bruker av 3 mark 48 øre i bruket.

1/6 1939 skjøter Hans Jørgen Osmundsen f 5/5 1857 - nå under navnet Jørgen Vesterhus - bruket over til sin sønn Oskar Vesterhus for kr 23.000.- Denne kontrakt gjelder både bnr 5 og bnr 6.

Se mer under bruksnr 6.

I matrikkelutkastet av 1950 har Oscar Vesterhus hjemmelen til bruket, skyldsatt til 3 mark 48 øre.

Det er registrert åtte gravhauger på Vesterhus gnr 72 bnr 4 og 5. Feltet ligger på et høyt og fritt bergplatå og består av fire rundhauger og fire langhauger. Disse skal være fra jernalderen. Se utfyllende registrering i Fornminneregisteret.

Osmund Halvorsen er selveiende gårdbruker i 1865. Han er født i Tveit omkring 1824. Osmund er gm Marte Tønnesdatter f ca 1829.
De har:
- Sofie M. Osmundsdatter f 1854
- Hans Jørgen Osmundsen f 1856
- Inger M. Osmundsdatter f 1858.
- Tønnes I. Osmundsen f 1863

I 1865 bor også Inger M. Pedersdatter, f ca 1799, på bruket som enke. Hun er Martes mor. Det samme gjør sjømannen Hans A Tønnessen, f 1846 og tjenestepiken Ane M. Stenersdatter født i Tveit 1841.

Hans I. Osmundsen (Må være Hans Jørgen) hadde hjemmelen til 1-3 i følge matrikkelen av 1886. Se også bruksnr 5.

Hans Jørgen Osmundsen (Jørgen Vesterhus) er født i Tveit 1857. Han er gift med Inger Andrea Olsdatter Ytre Årsnes, f i 1860.
De har:
- Marta Andrea f 1887
- Julie Alida f 1889
- Oskar f 1892. Se nedenfor.
- Ole Andreas f 1897
- Mathilde f 1903. Mathilde ble gift med Henry J. Erichsen. De bosatte seg senere på Nedre Høvåg.

I 1900 bodde også Amalie Andreasdattet og Albert Olaf Eliassen på bruket som tjenestefolk. Samtidig bodde Anne Marie Haaversdatter - f 1832 - der. Hun "lever af sine Milder".

I 1905 er Hans I. Ommundsen bruker av 1 mark 30 øre i bruket.

Jørgen Vesterhus var en periode formann i styret for Agder meieri. Da meieriet var 100 år, i 1987, ble det utgitt en jubileumsberetning skrevet av Syvert Mæsel, der Jørgen er omtalt:
"Jørgen Vesterhus var formann frå 1917 til 1921.

Ettermælet hans er at han var ein høgt akta og mye dugande mann med stor tiltru i bygda. Han åtte allsidige kunnskaper tileigna ved sjølstudier og praktisk røynsle, og var ein føregangsmann på mange vis.

Vesterhus fekk tidleg tiltru og kom med i bygdestyringa, skolestyret, kommunestyret og formannskap. Han blei ofte nytta som skjøns- og takst-mann. Han hadde farsgarden Vesterhus då han også fekk kjøpe Høvåg prestegard. Han blei såleis "storbonde" i bygda med mjølkeproduksjon som det primære. Han hadde og stor interesse for fruktavl og birøkt, noe som syntes att i ei rik samling av diplom og medaljer frå utstillingar av hage- og jordbruksprodukt.

Vesterhus åtte stor arbeidskraft og sparde seg aldri. Han dødyde i 1942."

Oskar Vesterhus var født 1892. Han var gift med Gerda Kristensen Hæstad.
De fikk:
- Hans Jørgen Vesterhus f 1930
- Karl Helge Vesterhus 1932-1970
- Ove Gerhard Vesterhus 1934-2003
- Gerd Ingeborg Vesterhus 1945
- Jan Halvard Vesterhus 1947
- Tønnes Bjørnar 1949

I matrikkelutkastet av 1950 har Oscar Vesterhus hjemmelen til bruket, skyldsatt til 1 mark 26 øre.

I 1865 bor selveiende gårdbruker Gunder Jørgensen på bruket. Han er ugift i 1865 og født omkring 1828. Samtidig bor også sjømannen Leif Jørgensen - f 1842 og tjenestepiken Asjær Jørgensdatter, f 1837, på bruket.

Gunder Jørgensen hadde hjemmelen til 2-2 i følge matrikkelen av 1886.

Ved skjøte 1894 overtar Peder Andreas Vesterhus eiendommen for kr 3.200.-
I 1905 er Peder A. Vesterhus bruker av 2 mark 67 øre i bruket.

Ved skjøte 1917 selges bruket til Severin Evensen for kr 4.000.- Severin er gift med Thyra Marianne Kristofia Evensen.

I matrikkelutkastet av 1950 har Eivind Vesterhus hjemmelen til bruket, skyldsatt til 2 mark 67 øre.
Ved skjøte fra enkefru Evensen 1948 overtar Eivind Vesterhus, f 9/1 1925, eiendommen for kr 22.400.-

I 1955 skilles ut parsellen "Solkroken" (bnr 14) med skyld 8 øre.
I 1957 skilles ut parsellen "Kråk-odden" (bnr 15) med skyld 2 øre, parsellen "Røia" (bnr 16) med skyld 4 øre og parsellen "Kråkevig" (bnr 17) med skyld 1 øre.

Ole Guttormsen hadde hjemmelen til 0-1 i følge matrikkelen av 1886. Han er gm Elisabet Tønnesdatter, f 1832.
Ole og Elisabet har:
- Johan Olsen f 1869. Johan var ugift i 1900 og arbeidet som skomaker.

I 1905 er Ole Guttormsens enke bruker av 0 mark 69 øre i bruket.

I matrikkelutkastet av 1950 har Ove Gerhard Vesterhus (Se Vesterhus 25/06) hjemmelen til bruket, skyldsatt til 0 mark 69 øre.

Zakarias Olsen var gm Marthe Osmundsdatter.
Zakarias og Marte hadde:
- Bergine Olivia Vesterhus f 1864. Hun ble gm lensmann Bent Kleveland.

Zakarias Olsens enke hadde hjemmelen til 0-1 i følge matrikkelen av 1886.

Theodor Zakariasen var sjømann og gårdbruker, født i Høvåg 1867. Han er gm Amalia Evensdatter f 1870.
De har:
- Margery Theodorsdatter f 1891
- Einar Theodorsen f 1894
- Sigurd Theodorsen f 1896
- Trygve Theodorsen f 11/10/1899.

Ved folketellingen i 1900 bor Theodors mor, Marte, på bruket. Det samme gjør Marie Baardsen, f 1828 i Høvåg. Marie "lever af sine midler".
I 1905 har Osm. T. Zakariassen hjemmel til 0 mark 62 øre i bruket.

I matrikkelutkastet av 1950 har Alf og Agnes Winge hjemmelen til bruket, skyldsatt til 0 mark 62 øre.

I 1905 eier Ole Espeland en parsell skyldsatt til 0 mark 6 øre.

I matrikkelutkastet av 1950 har Nelly Vesterhus hjemmelen til bruket, skyldsatt til 0 mark 06 øre.

I matrikkelutkastet av 1950 har Severin Sakariassen hjemmelen til bruket, skyldsatt til 0 mark 04 øre.

I matrikkelutkastet av 1950 har Haaver Evensen hjemmelen til bruket, skyldsatt til 0 mark 10 øre.

I matrikkelutkastet av 1950 har Sigvard og Anna Dybing hjemmelen til bruket, skyldsatt til 0 mark 06 øre.

Snemyr
I 1900 bor garver Jørgen Snemyr på Vesterhus. Han er f i 1862 og gm Andrea Snemyr, f i Kristiansand 1876. Sammen med dem bor Gunille Olsdatter, f 1840 i Oddernes og enken Oline Haaversdatter, f 1842. Disse to kvinnene "lever af sine midler".

Pålsplass
Nede ved sjøen bor Paul Tønnessen Vesterhus. Han er født i 1824 og er i 1900 en eldre mann. Han er forhenværende sjømann og lever av sine midler. Han er omtalt som jakteskipper.



Alfsen
I 1900 bor jordarbeider Christen Alfsen og fru Johanne Alfsen på Vesterhus. Han er født i Øvrebø 1849 og hun i Randesund 1841.
Sammen har de:
- Tomine Terese Alfsen f 1880. i 1900 ernærer hun seg ved husgjerning.

Even Gundersens familie
I 1900 er Even Gundersen, f 1823 i Konsmo, og kona Marthe Baardsdatter f 1829, bosatt på Vesterhus. Even er fisker, og akkurat ved folketellingstidspunktet er han midlertidig i Huggevik.
Even og Marthe har:
- Regine Evensdatter f 1864

Jørgen Pedersen
Noddeland skriver: "I begynnelsen av 1700-tallet het en av oppsitterne Jørgen Pedersen. Han var medlem av den kommisjonen som hadde fått i oppdrag å ordne med kjøp av Høvåg kirke i 1723. Historien vår forteller at Fredrik IV drev handel med norske kirkebygninger, som vedkommende menigheter ikke kunne dokumentere som sin rettmessige eiendom.

Høvåg menighet var således en av dem som ikke kunne dette, og derfor måtte de finne seg i å kjøpe kirken, hvis den ville fortsette å benytte den."

Nils Olsen Vesterhus
Noddeland skriver: "I 1760 var det en annen mann på Vesterhus. Han het Nils Olsen og nevnes i et skiftebrev som verge for en ung gutt, som het Nils Søfrensen Fleseid."

Reinert Knudsen og hustru Tone
Noddeland skriver: "Reinert Knudsen og hustruen Tone bodde på et av brukene. Tone var kommet fra Holte. Tone døde i 1804 på barselseng med en datter, som ble oppkalt etter moren. Datteren ble gift med Jørgen Svendsen, utre Årsnes."

Kornmagasinforvalter Laurits Tostrup
Noddeland skriver: "Reinerts [Knudsens] sønn, Knut, solgte sitt bruk til kornmagasinforvalter Laurits Tostrup fra Kristiansand. Da han var blitt eier av gården, ble det den 12. september 1814 avholdt utskifting på Vesterhus.

Denne utskifting medførte for Tostrups vedkommende, at han måtte flytte husene sine til Ytre Vesterhus. Her var lite oppdyrket. - Et større areal som kaltes Duglemyr, var delvis under kultur.

På østkanten av Duglemyra i en bakkeskråning ble huset reist. Ikke det gamle. Nei, han kjøpte materialene i Kristiansand og lot det bygge der. Så ble det revet og ført ut til Vesterhus.

Det var en to etasjes bygning med et temmelig stort værelse i hver høide og dessuten mindre siderom.

Navnet Tostrup har ubetinget dansk klang. Og rimelig er det at han tellet sine aner fra Danmark. Han hentet seg en dannekvinne til hustru. Hun var fra København. Hun bodde jevnlig på Ytre Vesterhus, men innlot seg ikke noe med sine naboer.

Et par km nordfor Vesterhus er det et sted som bærer navnet Juskeplassen. Her sees rester av bebyggelse. Likeså i Karis-Åsen i nærheten. Juskeplassen kan næsten tyde på at her en gang i tiden har bodd en "jude" eller ei "jusse". Det var den alminnelige betegnelse på menn og kvinner fra Jylland.

Tostrups hadde 2 sønner, som døde unge. Han solgte senere Vesterhus og flyttet tilbake til Kristiansand igjen."

Halvor Olsen Lie
Halvor Olsen Lie var lærer i Vesterhus krets fra 1859. I en artikkel i Høvågavisa 20/2/2002 forteller Sven Kåre Larsen om Halvor. Halvor var født i 1841, og som syttenåring fikk han ansvar som lærer i Vesterhus krets. Kretsen var delt inn i tre roder. Første rode var gårdene Vesterhus, Melåen, Sagåsen, Grundebu og Sydinga. Andre rode var Kvåse, Eidjord, Opseng, Erdvik og Isefjær. Tredje rode var Randvik, Randvikdalen, Vatne, Vatnedalen, Ådnevik, Eftevåg, Grønnevoll og Romstøl. Vesterhus krets var den siste kretsen i Høvåg som hadde omgangsskole. Dette varte til skolehuset på Kvåse ble oppført. Halvor Olsen Lie ble senere, fra 1866, lærer i Ågerøy krets.

Nils Andreas Vesterhus
I en artikkel i Høvågavisa 27/3 2002 fortelles det om krigsseilere og krigsofre fra Høvåg. En av disse var Nils Andreas Vesterhus. Han ble født 18. mars 1903 i Høvåg. Han tok radioskole og styrmanns- og skipperskole. Han seilte i alliert fart med Panamabåten Rampo, der flere av besetningen var norske. Rampo ble torpedert i Atlanterhavet og gikk ned med hele mannskapet 12. februar 1942.

Jeg er ikke ferdig med denne historien, men legger ut puslebiter og notater her - for deling og som invitasjon til respons. Rekkefølge, form og innhold er under utvikling. Ta gjerne kontakt, så blir historien bedre!

Jarl V. Erichsen Svartedabbe 16, 4870 Fevik jve@spor.cc